Tar drastisk valg: – Greit med litt desperasjon

16 hours ago 5

MDG-politiker Ingrid Liland har nå søkt om å bytte navnet sitt hos skatteetaten.

I stedet for Ingrid Liland, ønsker hun å hete «Ingrid Sperregrensen Liland».

Grunnen er enkel:

– Jeg prøver å bytte navn fordi det er ekstra viktig i år å få partiet over sperregrensen, sier Liland.

Kremt.

«Sier Sperregrensen Liland».

Vil opplyse

Ingrid Liland er nestleder og 2. kandidat på Oslo-lista til Miljøpartiet de Grønne. Hun har torsdag ikke fått svar fra Skatteetaten på søknaden.

Dermed blir hun fortsatt hetende Liland i TV 2s artikkel.

Politikeren mener mange ikke forstår hva sperregrensen er, og viktigheten av å komme på oversiden av den. Derfor vil hun tilføye ordet i navnet sitt i forsøket på å få mer oppmerksomhet rundt valg-regelen.

– Hvordan skal dette fungere i praksis?

– Jeg skal introdusere meg som Ingrid Sperregrensen Liland så ofte jeg kan. Jo flere som kaller meg noe med sperregrensen, jo bedre, sier Liland.

Drømmen om sperregrensen

Grunnen til at MDG nå «manifesterer» seg mot fire prosent oppslutning, er at et politisk parti må ha over fire prosent oppslutning for å komme over sperregrensen.

Kommer de over sperregrensen blir de med i fordelingen av utjevingsmandater.

Kort fortalt kan denne fire-prosenten ha ganske mye å si for hvor mange seter partiet får i Stortingssalen. Jo flere seter, jo mer mulighet har partiet til å påvirke beslutningene som tas.

MDG er nå det eneste store partiet som fortsatt ligger under sperregrensen på meningsmålingene, ifølge Polls of polls.

Både Rødt, SV, Senterpartiet, Venstre og Krf kom over sperregrensen på TV 2s seneste måling. I tillegg til Ap, Høyre og Frp.

Samtidig fikk MDG en oppslutning på 3,5 prosent.

– Det haster

Det traurige tallet har fått politikeren til å ty til desperate grep.

– Jeg tenker at det er helt greit med litt desperasjon, sånn som norsk politikk ser ut akkurat nå. Det haster å få Oljefondet ut av Israel. Det haster med ordentlig klimahandling, sier Liland.

Hun tegner sitt bilde av hva som kan skje om MDG ikke kommer over sperregrensen:

– Da får vi Sylvi Listhaug som statsminister. Det vil bety en regjering som reverserer klimapolitikk, sier Liland.

Nå er den her:

Prøv TV 2s valgomat

Har ikke sjekket regelverket

Men et navnebytte er ikke bare bare.

Skatteetaten opplyser til TV 2 at hovedregelen er at man «ikke kan ta, endre eller fjerne fornavn eller etternavn mer enn én gang hvert tiende år».

Skatteetatens unntak fra hovedregelen

Hovedregelen er at du ikke kan ta, endre eller fjerne fornavn eller etternavn mer enn én gang hvert tiende år.

Det finnes en del unntak som gjør at du kan endre navnet ditt oftere enn det.

Om du har tatt, endret eller fjernet et navn, kan du likevel innen 10 år:

Ta etternavnet til en ektefelle eller en samboer som du har bodd sammen med i minst to år, eller som du har barn sammen med.
Ta et etternavn som du har hatt tidligere.
Ta etternavnet til steforeldre, fosterforeldre eller adoptivforeldre.
Endre fornavnet tilbake til det fornavnet du hadde før du endret det.
Ta, endre eller sløyfe fornavn eller etternavn dersom det foreligger særlige grunner.

Kilde: Skatteetaten.

– Det vil jo stå «Ingrid Sperregrensen Liland» i Folkeregisteret, på postkassen din, på andre viktige papirer, og i passet ditt. Hva tenker du om det?

– Jeg tenker at det er kjempeviktig. Kjempeviktig at budskapet om sperregrensen når alle som er opptatt av klimapanelet sitt, sier Liland.

– Har du sett noe på regelverket for navnebytte?

– Nei. Jeg regner med at Skatteetaten gir meg tilbakemelding hvis det er noen regler, sier Liland.

– Har du ønske om å bytte tilbake navnet ditt etter valgkampen?

– Hvis vi ikke når sperregrensen, så bytter jeg tilbake, sier Liland.

– Hva gjør du hvis du ikke får byttet navn igjen før om ti år?

– Ti år er så lang tid vi har på å kutte utslippene til 80 prosent i Norge. Så da rekker jeg å gjøre enormt stor forskjell for norsk klimapolitikk før jeg kan bytte navn, sier politikeren.

– Verdt det

På spørsmål om hun tror navnebyttet vil ha noen effekt, svarer MDG-politikeren følende:

– Etter forrige valg var det flere som tok kontakt med oss i MDG og sa at hvis de hadde visst at MDG kom til å være så nærme sperregrensen, så hadde de stemt på oss og ikke det andre partiet som de valgte. Derfor har jeg byttet navn, fordi det er så viktig i år å sørge for ordentlig politikk de neste fire årene, sier Liland.

– Vil det være verdt det, tror du, å bytte navn?

– Ja, selvfølgelig. Det er veldig lite som ikke er verdt det, hvis vi kan sørge for ordentlig klimapolitikk i Norge og unngå at Sylvi Listhaug blir statsminister, sier MDG-politikeren.

TV 2 har spurt Skatteetaten om de har mottatt søknaden. Vi har også spurt om navnebytte-ønsket vil bli innvilget. Vi har foreløpig ikke fått svar på vår henvendelse.

Read Entire Article