Jeg hadde et innlegg om vindkraft i Fædrelandsvennen i forrige uke og har fått mange tilbakemeldinger, både positive og negative.
Blant de mest negative er et innlegg fra Johan B. Langfeldt i Fædrelandsvennen 8. oktober. Han kommer med kraftige angrep både på meg personlig og på hele vindkraftbransjen. Han bruker ord som «grisete», «vindkraftmedløpere» og «nyttige idioter». Kraftig ord om en bransje som også omfatter mange norske offentlig eide selskaper og helt vanlige lønnsmottakere. Den gangen jeg selv jobbet med vindkraft, i mer enn 10 år, var det som lønnsmottaker i Agder Energi (Å Energi). Mye av det han skriver oppfatter jeg som helt urimelig og bør stå uimotsagt. Men siden han tillegger meg personlig en del synspunkter som jeg ikke har, ser jeg meg likevel nødt til å svare.
Han hevder blant annet at jeg beskylder de som er mot vindkraft for «synsing». Det er feil. Det er helt legitimt å være mot vindkraft. Men for å gjenta poenget i innlegget mitt: De som mener mye om et spesifikt vindkraftanlegg før detaljene foreligger, før det er innhentet data og før det er konsekvensutredet, bedriver en stor grad av synsing. Den kritikken kan både motstandere og tilhengere ta til seg.
Jeg har heller ikke uttalt meg konkret om det foreslåtte anlegget i Lillesand og absolutt ikke om fornuften i å bruke vindkraft til å produsere hydrogen. Det er en helt egen diskusjon. Vindkraft produserer energi i form av elektrisitet. Elektrisitet er den mest anvendelige energiformen som finnes. Om det ikke er fornuftig å bruke den til å produsere hydrogen, så kan den brukes til mye annet nyttig.
Han hevder også at jeg synser om atomkraft. Det er også feil. Jeg har ikke argumentert verken for eller mot atomkraft. Mitt poeng er at atomkraft i Norge ikke kan realiseres før om tidligst 15-20 år. Alle som vet hvor omfattende og tidkrevende konsesjonsprosessen i Norge er, og som kan noe om selve teknologien, kan bekrefte det. Først må en finne egnede steder, velge teknologi, løse avfallsproblemet, utrede konsekvensene og så søke om og få konsesjon. Og først da kan en begynne å bygge, noe som også tar tid. Atomkraft kan dermed ikke bidra til den norske kraftbalansen før tidligst i 2040. Sannsynligvis heller ikke da. Det er derfor en avsporing av debatten å lansere atomkraft som et alternativ til de vindkraftanleggene som allerede er under planlegging og kan bygges i dag.
Vindkraftdebatten blir langt ryddigere dersom vi samler inn kunnskap om de spesifikke prosjektene, blant annet via konsekvensutredninger, og deretter baserer beslutningene på fakta. Og – ikke bruker ukvemsord.