Synger norske poteter på siste verset?

Den lille knollen er i ferd med å bli en fremmed fugl på norske matfat, utfordret av pita, pasta og pizza, skriver innleggsforfatteren. Foto: Annika Byrde, NTB

Stadig færre norske bønder dyrker poteter. Hva skjer med norske poteter når potetbøndene forsvinner?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

På slutten av 1940-tallet ble det dyrket poteter på knapt 200.000 gårdsbruk i Norge. I fjor var det 1336 potetbønder igjen. Mens 14 prosent av alle bønder ga seg mellom 2013 og 2023, var samme tall for potetbøndene 37,5 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Poteten har vært den vanligste matveksten på norske gårdsbruk. Nesten alle bønder hadde et potetland, og det ble dyrket over én million tonn poteter i Norge. Siden den gang har det gått jevnt nedover med både potetdyrking og potetkonsum i Norge.

Vi har dyrket poteter de siste 270 årene her til lands, og vi har vært så godt som selvforsynte med poteter. Poteten har en selvskreven plass i norsk kulturhistorie. Er den nå på vei bort?

På vikende front

Poteten er en nykomling i et norsk kosthold som frem til for 200 år siden nesten utelukkende var basert på korn. Da poteten ble vanlig på norske jorder og matfat, ble kostholdet mer variert, og faren for hungersnød ble nesten eliminert, som jeg har dokumentert i min bok «Potetlandet – en fortelling om Norge».

På slutten av 1950-tallet konsumerte den jevne nordmann over 90 kilo poteter i året. I fjor var tilsvarende tall 17,5 kilo. Nå spiser vi mer fritert potet, potetgull, chips og lignende enn bakt, kokt eller stappet potet.

Den lille knollen er i ferd med å bli en fremmed fugl på norske matfat, utfordret av pita, pasta og pizza. Dette har gitt økt variasjon i det norske kostholdet, samtidig som poteten blir stadig mer perifer.

Poteten er utfordret fra flere hold. En ting er endringer i kostholdet. En annen utfordring er klima og ekstremvær. I fjor ødela ekstremværet Hans for mange potetbønder. I år er tørråte et problem.

Disse utfordringene er ikke nye, men været blir villere og potetsykdommene mer resistente mot sprøytemidler. Det er stadig færre bønder som ønsker å satse på potetdyrking, og de som gjør det, må dyrke på større areal for å få lønnsomhet. Da øker risikoen for å tape mye penger hvis noe går galt.

Viktig for beredskapen

Norsk potetproduksjon er viktig for beredskapen. Den gir høy avling i forhold til arealet, er sunn, allsidig og rimelig, passer godt i det norske klimaet og er viktig for matsikkerheten i Norge.

I et land som bare produserer rundt halvparten av mengden som trengs for å dekke sitt eget behov av matkorn, skal det lite til før matvareberedskapen blir satt på prøve, noe Riksrevisjonen påpekte i en rapport i oktober 2023.

Norge er sårbart hvis det skjer store endringer i de internasjonale matsystemene. Samtidig pekte Riksrevisjonen på poteten som en relativt energirik matvare som kan ha stor betydning for selvforsyningen.

Poteten kan fortsatt spille en viktig rolle i matvareberedskapen. Imidlertid vil potensialet for å øke selvforsyningen avhenge av at forbrukerne ønsker å kjøpe mer norske poteter. Det ser det ikke ut til at de vil for øyeblikket.

Hvis potetbøndene ikke får avsetning på sine avlinger, er det færre som våger å satse på potetdyrking. Dermed forvitrer kunnskapen. Hvis færre kan dyrke potet, blir den enda mer utsatt og vi er inne i en ond sirkel. Hva skjer med norsk potetdyrking om potetbøndene gir seg?