Sykkelkryssing – et sjansespill

Mangelen på fysiske adskilte sykkelfelt, sykkelbommer som er plassert på helt tullete steder, og ikke minst; krysningspunkter. Uansett hvor i kristiansandsområdet en ferdes på sykkel og elsykkel, så vil det være steder hvor sykkeltraseen krysser annen vei. Da møter en alltid på det samme spørsmålet; hva gjør vi nå?

I noen situasjoner, slik som ved Bjørndalssletta, Myren Gård, og parkeringsplassen på Banehaven, så må annen trafikk tydelig krysse sykkelveien; da skal annen trafikk i teorien – merk teorien – måtte vike. Men, siden det igjen hverken er skiltet eller merket, er det mange bilister som ikke viker.

Men det verste er de stedene hvor det ikke er noen merking eller skilting. Busstasjonen på Dalane, veien til Returkraft, og samtlige avkjørsler langs riksvei 9 er bare noen av disse stedene. Og da møter en på følgende problem; det å avgjøre hvem som skal vike, er nærmest umulig. Loven sier, trafikkreglenes 7.4;

«Kjørende som kommer fra parkeringsplass, holdeplass, torg, eiendom, bensinstasjon, gågate, gatetun eller liknende område har vikeplikt for annen trafikant. Det samme gjelder den som kommer fra gårdsveg eller annen veg som ikke er åpen for alminnelig ferdsel, eller som svinger inn på kjørebanen fra vegens skulder.»

Da er spørsmålet; faller Returkraft inn under denne definisjonen? Jeg som sykkelfører vil si ja: det er et avstengt område, stengt for allmenn ferdsel, og det er en privat eiendom. Dernest; tungtrafikken fra Returkraft skal vike for syklende som krysser veien.

Busstasjonen er det enda verre med; veien her er en blindvei. Den slutter på et privat område. Den har ikke et eget veinavn, er ikke skiltet som en egen vei. Men; samtidig er det flere eiendommer innover veien, og det er ikke brud i veimerkingen før sykkeltraseen. Så hvem skal vike?

Men, her er det som er tingen som bilbyen Kristiansand tydeligvis har gått glipp av; ikke alle som sykler eller kjører kan lovverket utenat slik jeg kan. Ikke alle vet om denne absolutte vikeplikten de har for all annen trafikk når de kommer fra områder slik som Returkraft.

Og som følge av denne manglende kjennskapen til hva loven sier, er det å krysse disse stedene et rent sjansespill når en er på elsykkel. Selv hvor annen trafikk skal vike, slik som ved Returkraft, er det sjelden til aldri at de gjør det. Ved busstasjonen er bussjåførene veldig flinke med å vente; alle andre kjørende må en være enormt på vakt for.

I en by som visstnok skal være en «sykkelby», så er det skremmende og på trynet at en nærmest må være jurist for å kunne vite hvem som skal vike, og hvem som har fortrinn. Alle disse krysningspunktene må skiltes og merkes opp skikkelig. Og, slik de gjør i Danmark; de syklende bør få fortrinn ved alle krysninger. Det skal ikke være noen tvil om hvem som skal vike; en slik tvil kan bli livsfarlig, og kan medføre alvorlige hendelser og sammenstøt.