Sykehus mottok fakturaer for pasienter de ikke kan identifisere: – Noe som ikke stemmer

3 weeks ago 16



«Vi er orientert om at det kan se ut som foretaket er fakturert for fiktive pasienter.»

Det skriver eierdirektør Hilde Rolandsen i Helse Nord i en intern e-post til Helfo og Nordlandssykehuset.

Til NRK utdyper Rolandsen følgende:

– Når man ikke finner igjen en ID, så er det noe som ikke stemmer. Vi ser at antall timer som det blir fakturert for ikke stemmer med det som er rapportert til Norsk pasientregister, sier hun.

Hittil i år har Nordlandssykehuset betalt ut over 60 millioner kroner til private helseaktører for behandling innen psykisk helsevern og rus.

Det opplyser viseadministrerende direktør Beate Sørslett i Nordlandssykehuset til NRK.

– Det tilsvarer omtrent halvparten av årsbudsjettet for de tre akuttpsykiatriske sengepostene som vi har, sier Sørslett.

Beate Sørslett, viseadministrerende direktør Nordlandssykehuset

Nordlandssykehuset har bedt Statsforvalteren se på om det er grunnlag for tilsyn i saken. – Det gjør vi både i forhold til den enkelte pasient men også i forhold til offentlige helsekroner, og om de nå brukes hensiktsmessig, sier Sørslett.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

I helgen avslørte Nordlys at Nordlandssykehuset hadde blitt fakturert for 321 saker der pasientene ikke var identifisert.

Nordlandssykehuset og Helse Nord har over flere år stilt spørsmål ved fristbruddordningen.

Et fristbrudd oppstår når et sykehus eller en annen del av spesialisthelsetjenesten ikke klarer å tilby nødvendig helsehjelp til en pasient innen en fastsatt frist.

Da sørger Helfo for at de får behandling innenfor fristen gjennom bruk av private helsaktører.

Sykehuset peker blant annet på manglende mulighet til å kontrollere hva de betaler for.

Det er spesielt flere fakturaer fra den private helseaktøren Spesialistlege AS de ikke får til å stemme.

Spesialistlege AS avviser anklagene og hevder at de omtalte pasientene er faktiske pasienter som er i pasientforløp. Les hele svaret fra dem lenger ned i saken.

Utklipp av epost hvor Helse Nord skriver at det kan se ut som at Nordlandssykehuset er faktuert for fiktive pasienter.

I en intern e-post skriver eierdirektør i Helse Nord, Hilde Rolandsen, at det kan se ut som at Nordlandssykehuset er fakturert for fiktive pasienter.

– Kan ikke stemme

Nordlandssykehuset sperret for alvor opp øynene da de fikk to fakturaer på to pasienter der omfanget av behandlingen var unormalt høy.

Ifølge Sørslett var det snakk om 1,5 konsultasjon hver eneste virkedag gjennom en hel måned per pasient.

Nordlandssykehuset vet ikke hva eller hvem de betaler for. De vet bare hvem regningen sendes fra. Denne gangen ble regninga sendt fra Spesialistlege AS.

Nordlandssykehuset mistenker falske fakturaer.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

– Det kan ikke stemme. Hvis det stemmer er det svært unormalt i forhold til behandling som vi gir til våre pasienter, Sørslett.

Nordlandssykehuset har brukt roboten «Nora Nord», som til vanlig kvalitetssikrer epikriser for sykehuset, til å gå gjennom fakturaene for å få en oversikt.

Funnene vekket oppsikt hos Nordlandssykehuset, som ser alvorlig på saken.

– Vi har en del pasienter med svært stort omfang i forhold til behandlingslengde, men også antall behandlinger.

Nordlandssykehuset og Helse Nord vil snu alle steiner og har også bedt Statsforvalteren i Nordland om å se på saken.

Brukt over 300 millioner

Mandag hadde Helse Nord møte med de andre regionale helseforetakene. Ifølge Rolandsen hadde samtlige av dem samme synspunkt.

– Vi trenger mye bedre kontroll enn det som vi har i dag, sier Rolandsen.

Bare blant sykehusene i Helse Nord ble det i fjor utbetalt 300 millioner kroner for pasienter som de selv ikke hadde kapasitet til å behandle.

Spesialistlege AS

Det er spesielt flere fakturaer fra den private helseaktøren Spesialistlege AS, som holder til i dette bygget, Nordlandssykehuset ikke får til å stemme.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

Samtidig mister foretaket oversikten over pasientene.

Det som gjør saken særlig komplisert er at verken Helfo eller Nordlandssykehuset har lov til verken å kontrollere eller innhente dokumentasjon på behandlingen som gis fra de private helseaktørene da det er taushetsbelagte opplysninger.

Rolandsen sier hun foreløpig ikke kan si noe om omfanget av saken ved Nordlandssykehuset nå.

– Det har jeg ikke lyst til å gå inn på nå. Vi skal først gå nærmere inn i bakgrunnsmaterialet før vi sier noe mer konkret om det.

Nå har vi heldigvis gjennom det arbeidet som vi har gjort i fjor og i år lyktes å få ned antall henvisninger til Helfo.

Rolandsen påpeker at Helse Nords bruk av Helfo fortsatt er ganske stor. Det er svært viktig å vite hva pengene deres går til, understreker eierdirektøren.

Hilde Rolandsen, eierdirektør Helse Nord

Hilde Rolandsen tror det kan være nødvendig med en lovendring før hullene i ordningen er tettet.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

Det er viktig for oss å vite at det vi blir fakturert samsvarer med den reelle pasientbehandlingen. Det kan være en naturlig forklaring på det, men det er det vi skal finne ut av.

Ifølge Nordlys har også Universitetssykehuset i Nord-Norge satt i gang gransking av fristbruddordningen.

Avviser anklagene

Administrerende direktør i Spesialistlege, Robert Simsø, avviser påstander om «fiktive» fakturaer. Han beskriver påstandene som grove og at de ikke medfører riktighet.

– Det betyr at vi kan bekrefte at aktuelle pasienter som er beskrevet av Nordlandssykehuset som ikke identifiserbare pasienter som helseforetaket er fakturert for, er faktiske pasienter som er i pasientforløp. Det betyr at disse pasientene er identifisert i våre systemer med tilhørende fakturaer for faktisk utført pasientarbeid.
På spørsmål fra NRK om hvorfor enkelte av fakturaene inneholder et høyt timetall på behandlinger, svarer Simsø at de får pasienter som har måttet gå lenge uten hjelp de har krav på.

Portrettbilde av Robert Simsø, kledd i dress og som ser rett i kamera.

Robert Simsø er administrerende direktør i Spesialistlege AS.

Foto: Spesialistlege AS

Det betyr vi må kartlegge pasientens status presens – altså pasientens nåværende tilstand som kan avvike i symptom og funksjon fra opprinnelig henvisningstidspunkt.

Simsø peker også på at deler av arbeidet ikke innebærer direkte pasientbehandling.

– Som eksempelvis å sikre komparentopplysninger, samarbeid med aktuelle instanser, journalføring og oppfylle krav til pasientforløp (tidligere pakkeforløp) med blant annet tverrfaglig, diagnostiske drøftinger og kliniske beslutninger.

Simsø peker også på at geografien i Norge gjør at timetallet stiger.

– Vi har våre rammeavtaler i distriktene – slik at det er lang reisevei. Det medfører at antall timer på faktura tilsendt helseforetaket kan fremstå høyere enn forventet.

Publisert 18.09.2024, kl. 14.22

Read Entire Article