Avisen er bekymret for sykefraværet i sin leder 29. november. Der står det i og for seg ikke noe om karensdager, men lederen avsluttes litt illevarslende med: «Tallene er dramatiske. Og de krevet handling.
Det må også de som motsetter seg endringer i sykelønnsordningen ta inn over seg.» så det skinner gjennom at avisen mener at syke ikke bare skal være syke, men de skal også måtte betale for det.
Nå ser det ut som avisen finner andre tall enn meg når jeg går inn på statistikken på SSB. Den mener at sykefraværet i tredje kvartal 2024 var på hele 7,19 %, men jeg finner ikke noe større samlet tall enn 5,9 % hos SSB, så det er mulig vi har sett i forskjellige tabeller. Avisen kommer imidlertid ikke inn på at det er store forskjeller mellom yrkesgrupper. Gruppen med høyest sykefravær er helse- og sosial, men skyhøye 8,4 %, langt over alle andre grupper. Dette burde få helt andre varsellamper til å ringe hos avisen.
Siden dette er en stor arbeidstakergruppe, er det klart at sykefraværet her påvirker resten av statistikken. Da må løsningen være å finne ut hva som kan gjøres for å bedre arbeidsforholdene der.
Så problemet er egentlig syke arbeidsplasser og syke arbeidsforhold. Omsorgsyrkene har kanskje de største arbeidsmiljøutfordringene av alle: ubekvem arbeidstid, tidspress og underbekvinning, siden dette ofte er et kvinneyrke. Da hjelper det ikke med karensdager, men flere som kan dele byrdene.
Så løsningen burde være enkel: flere på jobb og bedre arbeidstidsordninger. Sannsynligvis vil man spare inn mye av dette med at det blir mindre bruk for vikarer.