Svenskene kan «vabba» i opptil 120 dager. I Norge får vi ti dager.

Fafo-forsker antyder at det kan påvirke forskjellen i sykefraværsstatistikken mellom Sverige og Norge.

Når barn blir syke må de passes på av en voksen. For foreldre kan ordningen på ti eller femten dager fri med lønn i året for å bli hjemme med dem være for lite. Er barna mye syk, må man finne andre løsninger. Foto: Gorm Kallestad / NTB

I Sverige har foreldre mulighet til å ta ut 120 dager fri fra jobb med lønn hvert år pr. barn som er sykt. Den svenske staten betaler fra dag én.

I Norge har foreldre rett til ti dager permisjon med lønn hvert kalenderår om man har omsorg for ett eller to barn, og 15 dager om man har tre barn eller flere. Arbeidsgiver betaler.

Har man ett eller flere barn som er syke i flere omganger i løpet av et kalenderår, kan det skape en lei skvis for foreldre: Skal man pleie barna hjemme og miste inntekt, eller forsøke å finne alternative løsninger.

Den tilsynelatende rause, svenske sykt barn-ordningen har imidlertid en nedside for foreldre som tjener over middels mye.

Ungene eller pengene

Arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) har understreket at det koster penger å være syk i Sverige, i motsetning til i Norge. Hun har avvist kutt i sykelønnen. Men det kan koste penger å ha syke barn:

Alle foreldre har trolig kjent på følelsen. Ett barn blir sengeliggende med sykdom, deretter den andre og så den tredje eller fjerde, for de som har så mange. Så blir de friske etter tur og det går noen uker eller måneder, før noe lignende skjer på nytt.

Spesielt for småbarnsforeldre, uten pensjonerte slektninger i nærområdet, tikker antallet sykt barn-dager man har til rådighet i løpet av et kalenderår relativt tidlig i sesongen mot null.

Mandag denne uken begynner forhandlingene om en forlengelse av IA-avtalen (Inkluderende Arbeidsliv). Dagens IA-avtale, som ble undertegnet i 2018, tok mål av seg å kutte det legemeldte sykefraværet med 10 prosent. I stedet har det økt med nærmere 20 prosent.

Fafo-forsker Anne Hege Strand har nå lansert en hypotese, som om den har noe for seg, tyder på at det kan være verdt å vurdere å se nærmere på sykt barn-dagene arbeidstagere har rett til:

– Det kan være at noe av det høyere sykefraværet i Norge kommer av at vi sykmelder oss for å være hjemme med syke barn, sier Fafo-forskeren til FriFagbevegelse.

Tak på kompensasjon

I forrige uke kom nye tall fra Nav, som viser at det legemeldte sykefraværet i Norge økte til 5,9 prosent i andre kvartal 2024. Det er det høyeste siden 2009. Norge er også «verdensmester» i sykefravær, ifølge tall som Faktisk har fått fra Eurostat.

NHO-direktør Nina Melsom, som representerer arbeidsgiversiden, har kalt sykefraværstallene en «svært bekymringsfull utvikling». Vil en ordning som ligner den de har i Sverige, kunne hjulpet til å få sykefraværet ned?

Den svenske «Vård av barn»-ordningen (vab) gir rett til kompensasjon i hele 120 dager pr. barn. Den gjelder også for dem som går på dagpenger eller er selvstendig næringsdrivende. I dagligdagstale sies det at svenske foreldre «vabbar» når de tar ut slike dager.

Kompensasjonen svenskene får for disse dagene, innebærer riktig nok et fall i inntekt. Den svenske kompensasjonen for vab er på litt mindre enn 80 prosent av arbeidstagerens vanlige inntekt, og det er et tak på hvor mye penger man kan få.

Tjener man mer enn 7,5 prisbasbelopp, som tilsvarer 429.750 svenske kroner (SEK) i året eller 35.812 SEK i måneden, får man heller ikke erstatning for den delen av inntekten som ligger over taket ved uttak av vab.

Taket er omtrent den svenske medianinntekten. De som tjener mer enn dette, kan dermed tape langt mer penger på å «vabbe» enn de i dårligere betalte yrker.

Statistikk fra Försäkringskassan viser at omfanget av foreldre som tar ut vab er relativt stabilt. I gjennomsnitt tok svenskene ut nærmere ni dager pr. barn i 2023. Dersom ni sykt barn-dager er alt man har behov for i året, er den norske ordningen bedre.