Svarer Animalia: Kjøttbransjen bør bidra til opplysning, ikke forvirring

Helsedirektoratets mål er å forebygge sykdom og bidra til flere gode og friske leveår, skriver innleggsforfatteren. Foto: Shutterstock/NTB

Rådet om kjøtt i de nye kostrådene samsvarer med råd i de fleste andre land vi sammenligner oss med.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det er forståelig at kjøttbransjen vil selge mer kjøtt. Stadig mer tendensiøse og dårlig begrunnede angrep på kostrådene er det imidlertid ingen som trenger.

Karianne Spetaas Henriksen, fagsjef i Animalia, skriver i Aftenposten 29. oktober at Helsedirektoratet i arbeidet med de nye kostrådene har utelatt perspektivet om at folk skal få i seg nok næringsstoffer gjennom å følge dem.

Dette stemmer selvfølgelig ikke.

Kostrådene oppsummerer den nyeste kunnskapen om hva man bør spise for å forhindre sykdom og fremme helse. Kjernen i dette er åpenbart at man skal dekke næringsstoffbehovet og samtidig få i seg mindre av det som er dårlig for helsen.

Hva tallene faktisk betyr

Som del av kunnskapsgrunnlaget for kostrådene fikk Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) i oppdrag fra Helsedirektoratet å beregne innholdet av næringsstoffer i høringsutkastet til kostrådene. Det er disse beregningene Henriksen bekymrer seg for. I noen scenarioer i VKMs rapport kommer for eksempel jern dårlig ut for enkelte grupper.

Når man benytter beregningene i VKM-rapporten praktisk, må man også vite hva tallene i rapporten faktisk betyr. Som Animalias fagsjef for ernæring antagelig godt vet, har ikke VKM beregnet innholdet av næringsstoffer i et fullstendig kosthold, men baserer beregningene på eksempelscenarioer der kun matvarene som har mengdeangivelser, er inkludert.

Hun vet antagelig også godt at «anbefalt inntak» er høyere enn behovet for næringsstoffer for de aller fleste. I «anbefalt inntak» er det lagt inn en sikkerhetsmargin, fordi folks individuelle behov varierer.

VKM beregnet innholdet av jern i høringsutkastet til 12 milligram. Gjennomsnittlig behov for jern er 7 milligram for menn og 9 milligram for kvinner som menstruerer. De aller fleste ville i henhold til dette fått i seg mer enn nok jern. Gravide skal få tilbud om å måle jernlageret sitt i første trimester for å vurdere om jerntilskudd er nødvendig, noe det kan være for mange.

Stikk i strid med anbefalinger

Rådet om kjøtt i de nye kostrådene samsvarer med råd i de fleste andre land vi sammenligner oss med.

Henriksen antyder videre i sitt innlegg at dersom man reduserer kjøttinntaket i tråd med kostrådene, vil inntaket av næringsfattig mat øke. Dette er naturligvis stikk i strid med alle anbefalinger!

Vi anbefaler økt inntak av frukt og grønnsaker, grove kornprodukter, fisk og sjømat, bønner, linser, magre meieriprodukter og hvitt kjøtt, samt opp til 350 gram rødt kjøtt i uken.

Inntaket av bearbeidet kjøtt, slik som pølser, bør være minimalt. Det er svært godt dokumentert at et høyt inntak av både rødt og bearbeidet kjøtt øker risikoen for blant annet tykktarmskreft og hjerte- og karsykdommer.

Bidra til opplysning, ikke forvirring

Det er mange aktører som formidler kostholdsinformasjon, og forbrukerne gir ofte uttrykk for at kaos råder på området. Det hadde derfor vært nyttig for befolkningen om også kjøttbransjen hadde vist ansvar for den norske folkehelsen og bidratt til opplysning, ikke forvirring og misoppfatninger.

Det går fint an å formidle kunnskap om kjøtt innenfor rammen av kostrådene og slik trygge folk til å ta gode valg. Men vi har jo ulike agendaer. Blant Animalias mål er å bidra til økt verdiskaping og høy tillit til norsk kjøtt- og eggproduksjon, kan vi lese i Henriksens innlegg.

Helsedirektoratets mål er å forebygge sykdom og bidra til flere gode og friske leveår. Vi håper det veier tyngre på kjøttvekten når folk skal gjøre sine vurderinger.