Sudan – vår tids største humanitære krise

Men så ble den brutalt slått ned to år seinere da regjeringshæren SAF ledet av Abdel Burhan og militsen Rapid Support Force (RSF), ledet av general Hemedti, overtok makta. Siden har de to hærlederne slåss mot hverandre i en brutal borgerkrig som i stor grad har gått ut over sivilbefolkningen.

Sudan har et nært forhold til Egypt siden begge land er sterkt avhengige av å kunne utnytte vannet i Nilen. Dette samarbeidet har blitt enda viktigere nå som Etiopia har bygd en stor demning i Blånilen som gir landet muligheten til å kontrollere vannmengden som renner videre gjennom Sudan og Egypt.

RSF startet som en omdiskutert milits som i mange år har kjempet mot de afrikanske folkegruppene med mørk hudfarge vest i landet. General Hemedti kontrollerer mange av Sudans gullgruver, og deler av dette gullet smugles ut til Emiratene (UAE). Dette samarbeidet er godt dokumentert, og inntekter fra salget av gull brukes blant annet til å finansiere våpenkjøp.

Fordi kampene foregår i områder som er lite tilgjengelige og der hjelpearbeidere har lite tilgang, er det vanskelig å få oversikt over de humanitære behovene i landet. FN anslår at rundt 24 millioner mennesker er avhengig av matvarehjelp for å kunne spise et måltid om dagen. Det er videre anslått at 13 millioner mennesker er på flukt og at krigen til nå har krevd mellom150.000 og 300.000 liv. Utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) har uttalt til NTB at borgerkrigen i Sudan er vår tids aller største humanitære katastrofe.

Etter at RSF i mars i år ble drevet ut av hovedstaden Khartoum etter harde kamper, gikk militsen i stedet til et brutalt angrep på flyktningleiren Zamzam i Darfur lengre vest i landet der 500.000 flyktninger hadde søkt tilflukt. Disse innbyggerne hadde lite å stille opp med da RSF-soldater angrep leiren med 300-pickuper. Mer enn 1500 sivile skal ha blitt massakrert under angrepet på Sudans største leir.

Byen el-Fasher er nå den siste byen i Darfur som regjeringsstyrkene fortsatt kontrollerer. Der har rundt 300.000 mennesker vært under beleiring i 16 måneder. Nye satellittbilder viser at RSF siden mai i år har bygd jordvoller i en lengde på totalt 31 km rundt el-Fashar. Forskere fra Yale-universitetet har uttalt til at hensikten er å stenge befolkningen inne i byen. Spesialjournalister hos BBC har slått fast at den sudanske regjeringshæren har brukt liknende strategier andre steder i landet.

RSF-soldater og andre arabiske soldater i Darfur har blitt beskyldt for målrettede angrep på afrikanske folkegrupper, men de benekter å ha drevet etnisk rensing. De sivile som er isolert der blir utsatt for bombardement og mangler elementære mat- og helsetjenester. FN har advart om at mange familier som er under beleiring i el-Fasher, står i fare for å dø som følge av underernæring. Verdens matvareprogram (WFP) har ikke vært i stand til å levere mat til byen i vest-Darfur med bil på over et år, noe som har ført til en alvorlig matmangel og en drastisk økning i matvareprisene. Dersom RSF klarer å ta over el-Fasher, betyr det at militsen får full kontroll over vestlige Darfur. Dette kan føre til at Sudan blir splittet og delt i to. Det endelige resultatet kan bli at de to krigførende partene, som begge har begått krigsforbrytelser, vil utnevne hver sin regjering slik det har skjedd i Libya.

Hjelpeorganisasjoner ber om bedre tilgang for å drive humanitært hjelpearbeid. Samtidig er det et faktum at matvarelagrene er på et lavere nivå i 2025 på grunn av USAs bistandskutt under president Trump, men også fordi andre giverland har kuttet i bistandsbudsjettene.

En parallell mellom situasjonen i Sudan og den på Gazastripa, er at utenlandske journalister ikke får innreisetillatelse slik at de kan utføre vanlig journalistisk arbeid. 1. september 2025 deltok over 180 medier i mer enn 60 land i en stor kampanje i regi av Reportere uten grenser. De markerte støtte til de 247 journalistene som er blitt drept i Gaza siden 7. oktober 2023. I år er det et rekordantall journalister og hjelpearbeidere som er blitt drept i de alvorlige krigene som pågår. Det er viktig at politikere og ulike organisasjoner rundt om i verden følger opp dette problemet systematisk for å sette inn mottiltak. Vi lever i en mer polarisert verden, og det er en fornuftig strategi å samarbeide mer gjennom FN-systemet for å gjenopprette respekten for internasjonale avtaler. Det haster å snu dagens utvikling med flere konflikter og mer menneskelig lidelse.

På et godt besøkt møte om Sudan og Sør-Sudan under Arendalsuka kom det fram at norsk UD arbeider med en strategi for å få flere land med på en fredelig løsning av Sudan-konflikten. Norge er fortsatt i dialog med USA som gav Sudan mye støtte under tidligere president George W. Bush, men det er usikkert om president Trump vil engasjere seg. På grunn av konfliktens etniske dimensjon, er det i tillegg avgjørende at både naboland og sentrale arabiske nasjoner blir involvert i en fredsstrategi for Sudan som kan peke framover.