«Styret har ingen juridiske holdepunkter i sin påstand om å utestenge medlemmenes lovfestede rettigheter»

Vi er blitt kritisert for å ha skrevet negativ om administrasjonen og styret i AT-Skog, i avisen. Saken er at vi gjentatte ganger har påpekt brudd på Samvirkeloven ovenfor administrasjonen og styret, uten å få juridiske dokumenterte svar, eller mangel på svar, samt deres innblanding med kommentarer vedrørende forslag til vedtektsendring. Det er vedtektsfestet og lovpålagt (§ 89) at styret er fratatt retten til å påvirke slike saker. Kommer tilbake til dette når vi besvarer og framlegger dokumentasjon mot kritikken mot oss, i skrivet fra adv. Fjørtoft, hvilket henger sammen med dette. Følg med.

Dette skrivet vil vi ha framlagt på min side til opplysning om saken for alle medlemmene istedenfor å skrive i avisen. Brevet bes også sendt til samtlige utsendinger til høstmøtet 23.10.2024, snarest.

Med dette legger vi fram hvilke rettigheter medlemmene har i et samvirkeforetak. Les nøye gjennom dette dokumentet og gjør deg opp din egen mening vedrørende dine rettigheter.

Åpen

Åpen

Hvem utgjør årsmøtet i AT-Skog og hvilken rett har medlemmene?

Ifølge NOU, sitat: «Det er medlemmene som utgjør årsmøtet». Altså ikke utsendingene som mange tror.

I henhold til NOU 6.6.1. Presentasjon av samvirkeprinsippene pkt. 2 Demokratisk medlemskontroll, sitat: «Samvirke er en demokratisk organisasjon, kontrollert av medlemmene, som deltar aktivt i fastsettelse av retningslinjer og beslutninger. Valgte representanter står til ansvar ovenfor medlemmene».

Kommentar.

Det understrekes videre at: «Det er medlemmene som gjennom sine tillitsvalgte, har den avgjørende selskapskontrollen».

At medlemmene skal ha den endelige kontrollen må bety at det, når det gjelder selskapets anliggende, formellt overstyrer andre aktører som for eksempel administrasjonen, myndighetene og evt. eksterne investorer.

Samvirkeloven inneholder flere bestemmelser om medlemmenes organisatoriske rettigheter. Foretaket kan ikke i vedtektene, med unntak fra foretaket der medlemmene er representert ved utsending i årsmøtet, jrf. § 37, frata medlemmenes organisatoriske rettigheter, som er lovfestet. Tillater oss i denne sammenheng å vise til § 15, som fastsetter de lover som er lovfestet. Disse lover er §§ 36, 38, 41, 46, 47 og 51.

Retten til å delta er § 36, og retten til å stemme er § 38 gjelder årsmøte hvor alle medlemmene har krav på å delta. Så er spørsmålet: Har alle medlemmene fått brukt fullt ut disse rettighetene i årsmøtet. Vi kan ikke se at dette er tilfelle. Bare kun i tilfelle hvor det gjelder vedtektsendring og utsendinger.

For å synliggjøre dette fremlegger vi følgende tenkte tilfeller med kommentar:

Tilfelle 1. AT-Skog har 99 medlemmer. Alle kan møte på årsmøtet og stemme over alle årsmøtesaker som er fremlagt. Saker som stemmes over årlig er bla. valg av styremedlemmer, valgkomite-medlemmer, vedtektsendringer osv. Denne ordningen kaller vi for direkte avstemming, og har ikke en ordning med utsending for å stemme for oss. I denne ordningen kan et medlem også stemme for en annen med fullmakt, altså egen stemme pluss en til.

Tilfelle 2. Henviser til § 43 Forenklet årsmøte er årsmøte med medlemmer under 20 medlemmer.

Sitat: pkt. 1. «I eit foretak som har færre enn 20 medlemmar, kan styret leggje fram ei sak til avgjerd av eit årsmøte som blir halde utan møte. Dette gjeld berre dersom styret finn at saka kan behandlast forsvarleg ved at den blir lagt fram skriftleg for medlemmane til avgjerd».

Pkt. 2. «Styret skal sende saksdokumenta med forslag til vedtak og grunngiving for forslaget til alle medlemmar med kjend adresse, og til dagleg leiar. Revisor skal få tilsendt dokumenta dersom saka som skal behandlast, gjer dette nødvendig. Fristen for å røyste skal opplysast. Den kan ikkje vere kortare enn fristen for å kalle inn til årsmøte, dersom ikkje alle medlemmane er samde om ein kortare frist. Medlemmane skal gjerast kjende med at dei kan krevje at saka blir lagt fram for eit årsmøte som blir halde som møte».

Overforstående viser at, er medlemstallet under 100, får og har alle medlemmene rett til å stemme på alle årsmøtesaker inklusiv styremedlemmer, valgkomite osv.

Det vi undrer oss over, er at når medlemstallet blir så høyt at valgkretsene må velge utsending som deres representant, så mener styret i AT-Skog at medlemmene i valgkretsen mister retten til å stemme på styremedlemmer og valgkomite og andre årsmøtesaker i årsmøtet, bare kun utsending og vedtektsendring. Dette harmonerer ikke med Samvirkeloven. Hvor er den demokratiske medlemskontrollen når medlemmene ikke får stemt på alle årsmøtesaler?

Styret plikter etter § 46 (4) «Innkallinga skal oppgi klart dei sakene som årsmøtet skal behandle. Framlegg til vedtektsendringar skal takast inn i innkallinga. Styret skal lage framlegg til sakliste i samsvar med lov og vedtekter».

Det er medlemmene som utgjør årsmøte og skal stemme over alle årsmøtesaker. Medlemmene er i valgkretsen og til valgkretsen skal alle årsmøtesaker sendes og realitetsbehandles. Fordi medlemmene er utestengt fra årsmøte pga. av valgt utsending. Når medlemmene har fått stemt har alle fått stemt i årsmøtet.

Når vi har utsending etter § 37, skal utsendingen fremlegge medlemmenes vilje etter avstemming av samtlige årsmøtesaker, som ovenfor nevnt.

Henviser til en juridisk embetseksamen godkjent av tre professorer ved Universitetet i Oslo (Bestått eksamen) 5.1.1. «-medlemmenes organisatoriske rettigheter». Medlemmenes preseptoriske lovgivning er som oppgaven viser. Sitat: «Foretaket kan ikke frata eller innskrenke medlemmenes organisatoriske rettigheter. Den viktigste organisatoriske rettigheten er stemmeretten».

Styret har ingen juridiske holdepunkter i sin påstand om å utestenge medlemmenes lovfestede rettigheter.

Vi krever med dette, i henhold til lov og vedtekter, at alle årsmøtesaker som ovenfor nevnt, skal sendes til valgkretsen. Valgkretsen skal holde møte og realitetsbehandle og stemme over sakene, slik vi har krav på, og utsendingen møter med bundet mandat i henhold til avstemmingen, til årsmøte 2025.

Med vennlig hilsen

Steinar Kristoffersen og Harry Røyland