Styreleder vant i Høyesterett – slipper personlig millionkrav etter entreprisetvist

Tvisten Høyesterett nå har behandlegt, startet så langt tilbake som i 2017. Entreprenøren Gråkjær AS hadde bygget et landbasert oppdrettsanlegg for byggherren Fredrikstad Seafoods AS.

I den forbindelse hadde byggherren innbetalt drøyt 13 millioner som sikkerhet for oppgjøret, på en sperret konto. Entreprenøren hadde avtalt rett til å benytte disse millionene til dekning av eventuelle krav mot byggherren, gjennom en såkalt påkravsgaranti.

Tok ut pengene

Og krav ble det, i alle retninger. Etter at det ble oppdaget sprekker i oppdrettsanlegget, gikk byggherren til sak mot entreprenøren. Dette førte til en omfattende rettsprosess, der entreprenøren gikk seirende ut tingretten. Umiddelbart etter seieren tok entreprenøren ut de 13 millionene fra den sperrede kontoen, og overførte dem til morselskapet i Danmark.

Dette til iherdige protester fra byggherren, som gjorde det klart at tapet fra tingretten, og truet med styrelederen hos entreprenøren med personlig ansvar for pengene dersom  lagmannsretten senere skulle komme til motsatt resultat av tingretten. Og det var akkurat det som skjedde. Lagmannsretten ga byggherren fullt medhold, og dømte entreprenøren til å betale over 60 millioner i erstatning.

Da var imidlertid de 13 millionene for lengst trygt plassert i det danske morselskapet. Selskap i Norge var derimot helt tomt for penger, og ble slått konkurs med null dividende.

Forutsetter rettsstridig opptreden

Dermed gjorde byggherren alvor av trusselen om å gå mot entreprenørens styreleder personlig. Der fikk de i lagmannsretten fullt medhold. Lagmannsretten mente bruken av garantibeløpet var et brudd på lojalitetsplikten i kontrakt, og et «avvik fra forsvarlig opptreden mellom profesjonelle parter i kontraktsforhold.» Styrelederen ble derfor dømt til å betale de 13 millionene tilbake, personlig. Dette til tross for at han rent teknisk hadde hatt full rett til å disponere over pengene, gjennom den såkalte påkravsgarantien. 

Nå har imidlertid Høyesterett kommet til motsatt resultat, med den konsekvens at byggherrem, i stedet for å få 13 millioner kroner fra styrelederen, må ut med 3,5 millioner i sakskostnader for tre instanser. Høyesterett skriver:

«Erstatningsansvar forutsetter rettsstridig opptreden, og det sentrale er derfor om personen har handlet i strid med de plikter som gjelder for rollen vedkommende har i selskapet, og kan bebreides for dette. Ved vurderingen av om de forventninger en medkontrahent eller selskapskreditor kan stille til selskapsledelsen er tilsidesatt, har det også betydning om vedkommende er utsatt for en ekstraordinær eller upåregnelig tapsrisiko».

Høyesterett vil ikke utelukke at det kan finnes situasjoner der en påkravskreditor kan ha plikt til å holde av midler til et etteroppgjør, men skriver at i «lys av det likviditetsbehovet som oppsto i Gråkjær AS som følge av entreprisetvisten, og den klare risikofordelingen i garantiavtalen, har jeg vanskelig for å se at Nordic Kingfish kunne ha noen berettiget forventning om at garantimidlene ble «holdt av» for det tilfellet at anken skulle føre frem, og det dermed skulle skje et etteroppgjør».

Lettet

Styrelederen går altså fra å ha et krav mot seg på 13 millioner, pluss halvannen million i motpartens sakskostnader og mer enn to mill i egne kostander, til null krav mot seg og dekning av egne advokatregninger på tre og en halv million kroner. 

– Klienten er naturligvis lettet, og vi er fornøyd over å ha vunnet frem i Høyesterett etter en lang prosess. Påkravsgarantier er en praktisk viktig garantiform, som benyttes av en rekke norske og utenlandske entreprenører og byggherrer. Det er positivt at dommen reflekterer forståelse for de potensielt store konsekvensene som et motsatt utfall kunne hatt for norsk næringsliv, sier Jacob S. Bjønness-Jacobsen fra Grette, som har representert entreprenøren Gråkjær.

Byggherren Fredrikstad Seafoods har vært representert av Hans Ingvald Stensholdt fra CMS Kluge. 

Dommen finner du her.