Greenpeace ville ha dommerne i klimasaken kjent inhabile – fikk nei fra Høyesterett

Borgarting lagmannsrett skal i august, nok en gang, behandle spørsmålet om lovligheten av oljeutbyggingene på norsk sokkel. For de som kanskje går litt i surr med antall rettsavgjørelser i klimastriden, så har dette skjedd:

• I 2017 stevnet Greenpeace og Natur og Ungdom staten for å stoppe oljeletingen, med påstand om at 23. konsesjonsrunde var i strid med Norges klimaforspliktelser.
• Saken ble i 2020 avgjort av Høyesterett i plenum, der staten vant frem.
• I 2023 gikk så organisasjonene til et nytt søksmål. Denne gangen utfordrer de vedtak mot plan for utbygging og drift (PUD) av tre konkrete oljefelter i Nordsjøen. Dette er altså et senere stadium av utvinningsprosessen enn det forrige klimasøksmålet, der temaet kun var konsesjonstildelingen. Kjernen i søksmålet er at miljøorganisasjonene hevder PUD-vedtakene er fattet i strid med føringene Høyesterett ga i plenumsdommen fra 2020.
• I 2024 vant miljøorganisasjonene frem i tingretten. De fikk også midlertidig forføyning på at arbeidet med feltene skulle stanses inntil saken var endelig avgjort.
• Den midlertidige forføyningen ble kort tid senere «suspendert» av lagmannsretten. Begrunnelsen var at den etter rettens syn hadde vesentlige mangler, og derfor ikke burde ha virkning før lagmannsretten hadde fått behandlet den. Den påfølgende behandlingen av forføynigen endte så med full seier til staten.
• Organisasjonene anket til Høyesterett, som i vår opphevet lagmannsrettens avgjørelse. Hvilken virkning dette skulle ha for suspensjonen av forføyningen, ble ikke kommentert, men heftig diskutert.
• Dermed må lagmannsretten behandle forføyningen på nytt. Dette vil skje i sammenheng med at hovedsaken skal behandles i slutten av august.
• Parallelt har Borgarting forelagt hovedsaken for EFTA-domstolen, som i mai kom til at staten plikter å utrede klimagassutslipp før nye utbygginger vedtas

Anfører inhabilitet

Kort oppsummert skal Borgarting lagmannsrett i september behandle både kravet om midlertidig forføyning om stans i arbeidet, og spørsmålet om PUD-vedtakene er i strid med klimaforpliktelsene Høyesterett la til grunn i plenumsdommen fra 2020. 

– Miljøorganisasjonene har vunnet på alle punkter. EFTA-domstolen bekrefter at klimavirkningen av forbrenningsutslipp må konsekvensutredes før olje- og gassutvinning kan godkjennes, med henvisning til Høyesteretts plenumsdom i 2020, sa Jenny Sandvig fra Simonsen Vogt Wiig, som representerer miljøorganisasjonene, etter avgjørelsen i EFTA-domstolen i mai.

Hun mente da at den EFTA-avgjørelsen i praksis avgjør saken for lagmannsretten. Ikke desto mindre har organisasjonene, i forkant av ankebehandlingen, fremmet habilitetsinnsigelse mot de dommerne som deltok i den nå opphevede forføyningskjennelsen fra høsten 2024. Dette var Pål Morten Andreassen, Arne-Martin Sørli og Per Racin Fosmark. Av disse tre er både Andreassen og Fosmark satt opp som dommere i saken. Tredjemann blir denne gang Christopher Haugli-Sørensen.

Nektet i Høyesterett

Organisasjonenes begrunnelse er at dommerne ve den forrige behandlingen, etter deres syn, formulerte seg på en slik måte at det er «rimelig og saklig grunn til tvil om deres upartiskhet». De fremhever blant annet at dommerne etter deres syn «har gitt uttrykk for oppfatninger av hva som er Miljøorganisasjonenes bakenforliggende motivasjon og begrunnelse for forføyningsbegjæringen, noe som tilsier at de ikke har festet lit til at organisasjonenes siktemål er å avverge vesentlig skade og ulempe frem til gyldigheten av de omtvistede vedtakene er rettskraftig avgjort».

Borgarting lagmannsrett var ikke enig, og svarte:

«I kjennelsen 14. oktober 2024 har dommerne vurdert partenes faktiske og rettslige anførsler, uten at det er grunnlag for å hevde at det er tatt utenforliggende eller usaklige hensyn. Lagmannsretten kan heller ikke se at det er formuleringer i kjennelsen som tilsier at det foreligger særegne omstendigheter som tilsier at dommerne viker sete.»

Miljøorganisasjonene anket til Høyesterett, der ankeutvalget i juni fant det «enstemmig klart at anken ikke kan føre frem».

Ba om forføyning for forføyning

Dermed er neste stopp i utgangspunktet hovedforhandlingen, med oppstart 28. august. Miljøorganisasjonene har imidlertid gjort ytterligere et forsøk på å gjenopplive forføyningen som lagmannsretten suspenderte i fjor vår. Dette ved å fremme en ny begjæring om midlertidig forføyning, med påstand om at «staten pålegges inntil videre å etterleve Oslo tingretts forføyningskjennelse» fra i fjor.

Denne begjæringen ble like før rettsferien avvist av Oslo tingrett, som skrev:

«Retten finner det (...) klart at det ikke kan begjæres midlertidig forføyning for å sikre et hovedkrav om å etterleve tingrettens forføyningskjennelse. Tingrettens kjennelse er ikke rettskraftig, og er brakt inn til lagmannsretten for overprøving. Det ville undergrave tvistelovens system om tingretten i en slik situasjon skulle realitetsbehandle en ny begjæring om midlertidig forføyning om virkningene av forføyningskjennelsen. Dette spørsmålet hører utvilsomt under lagmannsretten.»

Det er satt av seks rettsdager til forhandlingene, som starter i Borgarting torsdag 28. august. Staten representeres av Omar Saleem Rathore fra Regjeringsadvokaten.