Boligstiftelse i Trondheim kan bli prøveklut for omstridt grunnlovsdiskusjon

På 70- og 80-tallet var det i Kommune-Norge populært å opprette boligstiftelser, som kommunen så leide sosiale boliger tilbake fra.

Nå har denne organiseringen mistet populariteten – men stiftelser er som kjent egenrådige og seiglivede: Mange kommuner ønsker å realisere verdiene eller organisere boligene selv, men det vil ikke stiftelsene nødvendigvis være med på.

Fikk ny hjemmel

Samlet er flere milliarder kroner bundet opp i disse kommunale boligstiftelsene, og i 2022 foreslo derfor regjeringen å gi kommunene hjemmel til oppheve dem, uten å be Stiftelsestilsynet om tillatelse. Til Stiftelsesforeningens frustrasjon.

Rett24 omtalte forslaget her: Mener regjeringens forslag om å oppheve kommunale stiftelser bryter Grunnloven

Karl Arne Utgård kommenterte endringen her: Endringa i stiftelseslova må skje mot «full erstatning»

– Hvilken gruppe stiftelser er det som neste gang kan tvangsavvikles etter et vedtak i Stortinget? spurte foreningens leder, advokat Bjørn O. Øiulfstad. Han fikk tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet til å skrive en betenkning, som konkluderte med at forslaget strider med Grunnloven på flere punkter. Et sentralt spørsmål er om dette skal anses som en ekspropriasjon, slik at den må kompenseres.

Innvendingene til tross, loven ble vedtatt, og den ble raskt satt ut i livet. Allerede våren 2023 sendte Trondheim kommune forhåndsvarsel til Boligstiftelsen i Trondheim om mulig opphevelse av stiftelsen. Denne var blitt opprettet i 1972, da under navnet Boligstiftelsen for trygdeboliger i Trondheim kommune. Stiftelsen protesterte, men senere samme år fattet kommunen vedtak, med hjemmel i den nye loven.

Et kompliserende element er at stiftelsen på et tidspunkt ble slått sammen med en annen stiftelse, som ikke var opprettet av kommunen.

Gikk til sak

Stiftelsen slo seg ikke til ro med kommunens vedtak, og gikk til sak. Der anførte den at domstolen må foreta en inngående prøving av skrankene i en sak som denne, ettersom grunnlovsspørsmålene «ikke ble tilstrekkelig utredet» før loven ble vedtatt.

«Domstolen kan derfor ikke legge vekt på lovgivers egen oppfatning av grunnlovsspørsmålene. Opphevelsen av boligstiftelsen strider mot Grunnloven § 105, fordi Trondheim kommune har overtatt boligstiftelsens eiendommer uten å betale erstatning og har i praksis konfiskert disse», refererer Trøndelag tingrett.

Staten argumenterer på sin side med at stiftelser i seg selv ligger i randsonen av virkeområdet for Grunnloven § 105, og at opphevelsen av denne boligstiftelsen uansett ikke rammes. Kjerneargumentet er at det er Trondheim kommune selv som har opprettet den, slik at den alltid har vært et redskap for kommunens politikk.

Staten vant første runde

Tingretten legger i dommen til grunn at det i Norge har vært langvarig praksis og sedvanerett, helt tilbake til 1800-tallet, for at staten kan omdanne såkalt «offentlige» stiftelser. Skillet mellom offentlige og private stiftelser ble imidlertid fjernet i stiftelsesloven fra 2001.

«Tingretten kan derfor ikke se rettslige hinder for at  det i stiftelsesloven er innført en utvidelse av kommuners opphevingsadgang for boligstiftelser. Rammene i Grunnloven § 105 står uendret og eldre forvaltningspraksis og sedvanerett er relevant – men må anvendes i lys av samfunnsutviklingen, styrkingen i selvstendighetskravet for stiftelser og rettsutviklingen ellers», skriver tingretten, og videre:

«Det er stiftelsens fastsatte formål som er det sentrale for stiftelsens virksomhet.  Framtidsvisjoner og strategiske tanker hos stiftelsens ansatte og styremedlemmer har ikke grunnlovsvern. Boligstiftelsens ansatte er vernet av egne arbeidsavtaler og omfattes av  reglene om virksomhetsoverdragelse.

At boligstiftelsens formål føres videre av Trondheim kommune bidrar til å gi opphevelsen  en karakter av omorganisering det boligsosiale arbeidet, som er en del av kjernevirksomheten, i kommunen.

Etter en helhetlig vurdering, av stiftelsens nære tilknytning til kommunens boligsosiale  arbeid, økonomiske og administrative forhold ellers, mener tingretten at vedtaket om  opphevelse av stiftelsen, og dermed overføring av blant annet boligmassen og  forpliktelsene og videreføring av formålet, ikke krenker Grunnloven § 105.»

Stiftelsens prosessfullmektig, Anders Ryssdal fra Glittertind, sier de er skuffet over resultatet.

– Men vi noterer oss at tingretten mener at de uløste spørsmål i lovverket gjør det naturlig med avklaring i rettsapparatet. Det gjelder blant annet det viktige forholdet til Grunnloven, Derfor er staten ikke tilkjent sakskostnader. Vi vil nå gå nøye gjennom dommen med klienten og ta stilling til anke før ankefristen utløper, sier Ryssdal.

– Ikke kontroversielt

Staten representeres av David Magnus Myr fra Regjeringsadvokaten.

– Lovendringen som ga kommunene hjemmel til å oppheve stiftelser de selv har opprettet, er begrunnet med at stiftelser generelt er en lite egnet organisasjonsform for offentlig tjenesteyting, blant annet fordi muligheten til demokratisk kontroll er begrenset. Endringsloven bygget på et sterkt ønske fra kommunal sektor om å sikre at de folkevalgte får tilbake kontrollen over et viktig kommunalt politikkområde, og fikk bredt flertall på Stortinget, sier Myr.

Han mener tingretten behandler saken først og fremst som et spørsmål om det offentliges adgang til å organisere og omorganisere egen virksomhet.

– Det er etter statens syn ikke kontroversielt å hevde at den adgangen er, og bør være, vid. Slik jeg leser dommen, har tingretten ikke vært i særlig tvil om at vedtaket er i tråd med både stiftelsesloven og overordnede normer.

Dommen finner du her.