Studenter kommer til oss fra videregående uten å kunne grunnleggende brøkregning

Vi ser dem streve, og vi ser dem stryke, skriver kronikkforfatterne om studentene. Foto: Thomas Brun, NTB

Å utdanne ingeniører er blitt mye vanskeligere enn før. Mange av studentene kommer til oss fra videregående uten å kunne grunnleggende brøkregning og algebra.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Se for deg en ung person som står på terskelen til å ta en høyere utdanning for å bli ingeniør. Eller alternativt: sykepleier, matematikklærer, lege, kjemiker eller programmerer. Denne personen trenger noen viktige kvaliteter for å oppnå målet sitt. Motivasjon, først og fremst, men også kunnskaper som hen har bygget opp gjennom 13 år med skolegang – måter å tenke på som kommer til å bli helt avgjørende i årene fremover.

Gode regneferdigheter er avgjørende på veien mot å bli en god profesjonsutøver i disse yrkene. Men i løpet av de siste par årene ser vi en urovekkende trend: Mange av de nye ingeniørstudentene hos oss ved Høgskulen på Vestlandet sliter med grunnleggende matematikk.

Vi ser dem streve, og vi ser dem stryke. Den høye strykprosenten i grunnleggende matematikkemner er en nasjonal trend, og det betyr at opplæringen på videregående ikke har fungert.

Det haster å gjøre noe med det. Vi unner ingen en dårlig start på vei til drømmeyrket sitt. Vi risikerer at de gir opp – et stort tap for både dem og oss alle.

For mye snakk, for lite regning

De nye læreplanene for matematikk i videregående skole kan ha en del av skylden for at vi er så ille ute. Hovedproblemet for oss som underviser ingeniørstudentene, er at studentene nå i større grad mangler helt grunnleggende regneferdigheter som brøkregning, potensregning, prosentregning og algebra. Dette er ferdigheter som vi tidligere kunne forvente at de hadde lært innen de fullførte videregående skole.

Disse temaene er ikke fjernet fra læreplanene i matematikk. Men i overgangen fra gammel til ny læreplan i for eksempel R2-matte (det mest avanserte mattefaget på videregående) er fokuset flyttet fra konkrete mål om at elevene skal «utføre», «finne», «gjennomføre», «regne» og «løse» til at elevene skal «utforske», «gjøre rede for», «gi eksempler» og «forklare».

Tilsvarende endringer finner man i alle matematikkfag i hele grunnopplæringen.

Det er selvsagt viktig at elevene kan sette ord på matematikk, men først trengs regneferdigheter.

En stor del av motivasjonen for regjeringens satsing på Kunnskapsløftet 2020 var å forbedre norske elevers prestasjoner i grunnleggende fag som matematikk. De nyeste tallene viser at det går motsatt vei. Norske elever presterer nå under gjennomsnittet i OECD-området i matematikk. Pisa-undersøkelsen i 2022 viser at elevers «evne til å resonnere matematisk og å formulere, bruke og tolke matematikk for å løse problemer» har gått kraftig ned fra 2018.

Matematikk er et eget språk

Denne negative trenden er alvorlig, for de regnetekniske ferdighetene er nødvendige for at samfunnet vårt skal fungere.

Matematiske utregninger er argumenter man setter sammen for å løse et problem. Dette handler ikke bare om å få riktig svar, men også å forstå hvorfor man får dette svaret. Om man mangler de regnetekniske ferdighetene til å utføre denne argumentasjonen, vil man ikke bare mangle riktig svar, men også forståelsen for hvordan dette henger sammen.

Hjelpemidler som matematisk programvare kan – når den er riktig brukt – gi riktig svar, men i mindre grad hjelpe oss med forståelsen. Ingeniører må gjennomføre mange små og store utregninger, men langt fra alle kan gjøres i et skreddersydd dataprogram. I tillegg må ingeniørene selv forstå utregningene de gjør, for å kvalitetssikre eget arbeid.

Vi som underviser i matematikk ved ingeniørutdanning ved Høgskulen på Vestlandet, bruker nå store ressurser på å lære studentene matematikk som de burde ha mestret fra videregående, men som er blitt nedprioritert.

I starten av første semester gjennomfører vi en kartleggingsprøve hvor regneferdigheter på ungdoms- og videregående skolenivå testes. Studenter med svake resultater blir anbefalt å følge repetisjonsseminarer gjennom semesteret. Vi kan ikke følge enkeltstudenters karakterer, men dette ser ut til å ha hatt positiv effekt på strykprosentene.

Tungt å ta igjen det som mangler

Selv om slike tiltak ser ut til å fungere, er det problematisk at mange av studentene må bruke mye tid og energi på å jobbe med videregåendepensum i matematikk samtidig som de skal lære seg nytt pensum. Det stjeler også ressurser fra undervisningen som vi kunne brukt til andre ting.

Vi kan heller ikke lempe på kravene som stilles til matematikk i ingeniørutdanningene. Vi må sikre at de ferdigutdannede ingeniørene har nødvendig matematisk ballast til å løse utfordringene de møter i arbeidslivet.

Læreplanene i matematikk må revideres slik at regnetekniske ferdigheter får sin rettmessige plass. Matematikk blir ofte snakket ned som et teoretisk og tørt fag som bare handler om tall. Men det er så mye mer. Det er spennende og kreativt, og det gjør elevene i stand til å løse mange problemer fra den virkelige verden.

Men det krever at elevene får anledning til å utvikle seg og jobbe systematisk med både teknikker og forståelse av temaene de skal lære. Da kan de oppleve mestring og ta videre skritt med matematikk som et nyttig redskap.

Vi hilser velkommen en ny læreplan som innser at regneferdigheter er en livsnerve i samfunnet vårt, og at vi sårt trenger de menneskene som kan tenke slik.

Kronikken signeres av åtte fagpersoner innen matematikk ved Høgskulen på Vestlandet:

Carina Bringedal, professor i anvendt matematikk

Trygve Buanes, førsteamanuensis i fysikk

Miriam Gjerdevik, førsteamanuensis i statistikk

Aurora Grefsrud, stipendiat og faglærer i matematikk

Lars Arne Jordanger, førsteamanuensis i statistikk

Aasmund Kvamme, høgskolelektor i matematikk

Kristine Selvikvåg Lundervold, høgskolelektor i matematikk

Constanza Susana Riera, førsteamanuensis i matematikk