Strømkritikken mot Venstre bommer

Udjus’ hovedkritikk går på vårt forslag om å avvikle strømstøtteordningen. La oss forklare bakgrunnen for forslaget. Strømprisene nærmer seg en normalisering, og behovet for ordningen er mindre enn før. I forrige måned utgjorde strømstøtten under 100 kroner for de fleste husholdninger, selv i områdene med de høyeste strømprisene, og for neste år er det beregnet at man samlet vil få om lag 1800 kroner. Venstre prioriterer heller å gi den samme gjennomsnittshusholdningen 2600 kroner i skattelette. Det er en langt bedre deal for de aller fleste.

Strømstøtten ble innført som et midlertidig tiltak i en tid med ekstremt høye strømpriser. Selv om vi nå har hatt noen dager med relativt høye strømpriser, vil strømprisen ifølge analytikere være på et helt annet nivå denne vinteren enn det vi har sett de siste årene. Det har sin bakgrunn i at Europa nærmere seg full avvenning fra russisk gass, været har vært mildt så langt og norske vannmagasiner er breddfulle.

Så er det slik at strømprisene i snitt i NO2 (som inkluderer Agder) ofte er høyere enn i resten av landet. Samtidig blir det helt feil å ta utgangspunkt i et ekstremt øyeblikksbilde som Udjus’ gjør. Dersom vi ser prisene over tid, er realiteten at strømprisene var høyere på Østlandet og Vestlandet helt fra januar til april i år (altså de kaldeste vintermånedene) enn de var i NO2. Nord-Norge og Trøndelag er stort sett i enn annen sitasjon, og har gjennomgående lavere strømpriser enn de mer folkerike områdene i Sør-Norge.

Den siste tiden har prisbildet endret seg, av ulike årsaker. For den siste fullførte måneden (oktober) var strømprisene i snitt (inkludert moms) 61,46 øre i NO2, 49,97 øre i NO5 (Vestlandet) og 49,89 øre i NO1 (Østlandet). Udjus har altså rett i at strømprisene er høyere i Agder nå enn i andre deler av landet. Men å framstiller det som at de er «58 ganger så høye» er både feil og skaper et helt skrudd inntrykk av situasjonen. Og det er også på sin plass å minne om at strømstøtteordningen altså dekker deler av strømregningen først når prisen passerer 75 øre.

Om det mot formodning skulle skje en forverring av forsyningssituasjonen, og strømprisene igjen blir uhåndterlige, er Venstre selvsagt parat til å gjeninnføre en støtteordning. Slik vi stod helhjertet bak innføringen av den i 2022.

I alle tilfeller er det slik at en del grupper er særlig utsatte for prissvingninger, enten det er på strøm, renter, mat eller andre kostnader. Venstres budsjett medfører en reell styrking av økonomien til grupper som har lite fra før. Det gjelder både vår økning av minstepensjonene, den kraftige styrking av studentøkonomien og at lavinntektsfamilier generelt, og enslige forsørgere spesielt, vil få mange tusen kroner mer i barnetrygd.

Det er også mange andre forslag i vårt budsjett som vil bedre privatøkonomien til folk. Vi senker for eksempel matmomsen med om lag 2 milliarder kroner. En gjennomsnittsfamilie, med samme handleliste som i dag, vil i sum bruke 1100 kroner mindre på mat med vårt budsjett.

Det aller, aller viktigste for folk sin privatøkonomi fremover er likevel at renten går ned. Regjeringens forslag til statsbudsjett medfører en stor oljepengebruk inn i norsk økonomi, noe som isolert sett gjør det vanskeligere for Norges Bank å senke renta. Med Venstres budsjett reduserer vi oljepengebruken til offentlige utgifter i Norge med 14 milliarder kroner. Det gir mindre press på renta. Og dersom man sitter med et boliglån på 3 millioner kroner, og renten går ned så lite som 0,25 prosentpoeng, betyr dette 7500 kroner mer å rutte med i året.

Det er sluttsummen på kassalappen som teller, heter det i dagligvarebransjen. Slik er det i politikken også. Og med Venstre får du mer igjen i lommeboka.