Strømalarm i nord: – Dårlig nytt for både Nord-Norge og resten av nasjonen

– Det er jo en helt forferdelig situasjon vi har havnet i, sier Frode Alfheim, leder i Forbundet Styrke.

– Hvis dette blir stående, har man i praksis sagt at vi skal ha en avindustrialisering av Nord-Norge, sier Geir Ove Ystmark, leder i Sjømat Norge.

– Dette er dårlig nytt for næringslivet og dårlig nytt for Nord-Norge. Men det er også dårlig nytt for nasjonen og det globale sikkerhetspolitiske perspektivet, sier Ole Erik Almlid, daglig leder for Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

I forrige uke ble det klart at Statnett ikke lenger vil holde av kapasitet i strømnettet til større industriprosjekter nord for Svartisen i Nordland.

Kraftnæringen er forskrekket. Men det er ikke den eneste industrien som frykter at Statnetts avgjørelse får alvorlige konsekvenser.

NHO, med Ole Erik Almlid i spissen, har sendt et brev med sine bekymringer direkte til statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på vegne av norsk næringsliv.

NRK har forsøkt å komme i kontakt med Statsministerens kontor (SMK) for en kommentar på brevet fra NHO, men har foreløpig ikke fått svar.

Statnett forklarer at de tar dette grepet for å sikre forsyningen av strøm i Nord-Norge.

De understreker også at de har lagt til rette for økt strømforbruk, men at de er nødt til å ta noen forholdsregler.

– Og vi kan ikke trylle alt fram bare med å gjøre tiltak i nettet. Det tar lang tid å bygge ut. Så vi må forholde oss til de fysiske lovene og at forsyningssikkerheten er vår kjerneoppgave, sier Gunnar Løvås i Statnett.

Men NHO og andre industriaktører krever raskere handling.

Usikkerhet for mange prosjekter

– Vi opplever stort spenn i de næringene og bransjene som nå er bekymret, sier Ole Erik Almlid i NHO til NRK.

Det gjelder både aktører inne sjømatnæringen, matproduksjon, industri, teknologi og offshore.

– Vi må jo legge til rette for at det er industriell vekst på alle områder, også om fem år, ti år, 20 og 30 år. Krafttilgang har vært nøkkelen til nesten all industriell utvikling i Norge i det de siste 150 årene, og vi kan ikke stoppe opp nå, sier Almlid.

Lista over prosjekter som er lovet strøm i Nord-Norge er lang.

Likevel mener Ole Erik Almlid at behovet for nye industriprosjekter i nord er stort.

– Dette handler ikke bare om å skape arbeidsplasser i Nord-Norge. De siste årene har det geopolitiske bildet blitt helt annerledes. Det er behov for å bygge opp sikkerhet og beredskap over hele landet, sier han.

Prosjektene som allerede har fått tildelt kapasitet i strømnettet beholder tildelingen.

Men nærmere 30 industriprosjekter i nord venter på å få tildelt kapasitet.

Almlid frykter nå at selskapene tar med seg planene andre steder.

Frode Alfheim i Styrke deler bekymringen.

– En del prosjekter som er foreløpig bare er papirprosjekter, kommer nok til å forsvinne. Men også eksisterende industri vil få problemer med å gjennomføre sine planer for nye investeringer og prosjekter, sier Alfheim.

Blant annet gjelder det i sjømatnæringen.

Mye på gang

Mange av prosjektene som skal ta sjømatnæringen inn i fremtiden er avhengige av strøm, forteller Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.

– Det er blant annet et ønske om å skalere opp produksjonen av ingredienser til fiskefôr. Vi trenger større settefiskanlegg som kan produsere stor smolt, og dermed redusere tid i sjø. Alt det krever strøm. I tillegg har mange av de nye teknologiske løsningene på havbruk også behov for strøm, sier han.

– Sjøfartsdirektoratet har sendt ut et forslag om strenge krav til elektrifisering av servicefartøy i havbruket. Som kommer til å stille krav om at du skal ha ladekapasitet tilgjengelig langs kysten.

Ystmark mener det er krevende å forholde seg til de sprikende signalene fra staten.

– Det forventes at vi skal legge om til mer elektrifisering, samtidig som tilgangen på strøm, ladekapasitet og kabel ikke blir bedre. Og nå settes det altså full stans på all utvikling i Nord-Norge, sier han.

Sjømat Norge skal bruke de neste dagene på å få full oversikt over hvilke prosjekter som rammes av Statnetts avgjørelse.

Også Ystmark er mener at det er viktig med økt utvikling i Nord-Norge i et beredskapsperspektiv.

– Vi er inne i en geopolitisk situasjon der behovet for å være selvforsynt med mat og energi er viktig, sier han.

Frode Alfheim i Styrke mener det viktigste nå er å bygge ut nettkapasiteten.

Forskjellige løsninger

– Vi må utnytte det kraftpotensialet vi har i Nord-Norge. Vi har blant annet mye kraft som renner på havet, fordi vi ikke har et strømnett som er i stand til å ta håndtere den, sier han.

Mens både Ystmark i Sjømat Norge og Ole Erik Almlid i NHO mener at nettutbygging ikke er nok. De slår også et slag for økt kraftproduksjon.

– Vi må få en raskere saksbehandling for både kraft- og nettutbygging. I tillegg må vi se på hvordan vi skur sammen den økonomiske kompensasjonen for dem som bygger ut kraftproduksjonen og strømnetter, sier Almlid.

Han ønsker blant annet mer vindkraft velkommen.

– Vi vet at det står vindkraftprosjekter i kø for å bygges, hvor det er stor motstand. Men nå må vi gå i oss selv og se hva slags Nord-Norge skal vi ha, sier Almlid.

– Skal vi ha et Nord-Norge med levende arbeidsplasser, med industri og verdensledende teknologi, da må vi bygge mer kraftproduksjon og vi må bygge mer nett. Det er ikke noen annen måte å få det til på.