NRK droppet hovedpoenget i klimarapporten

1 hour ago 1



Et ekspertutvalg ledet av professor Ingrid Hjort la torsdag 18. juni frem en rapport om klimaendringenes konsekvenser for det norske samfunnet frem til 2100.

Rapporten er en nøktern og grundig gjennomgang av de viktigste følgende klimaendringer vil ha i Norge, for ulike næringssektorer og samfunnsområder. NRK omtalte rapporten på 21-nyhetene samme torsdag. Denne omtalen handlet utelukkende om den negative konsekvensen for fiskerier.

En artikkel på NRK.no samme dag var grundigere, og nevnte flere positive og negative konsekvenser.

Ingen av reportasjene fikk imidlertid med seg det vesentlige hovedpoenget: De samlede kostnadene av klimaendringer for Norge. Utvalget har beregnet disse kostnadene til 0,2 prosent av velferden i 2100, dersom verden gjennomfører en del klimapolitikk, eller 0,5 prosent med veldig lite klimapolitikk.

Dette er under enhver omstendighet beskjedent, og innebærer at levestandard og livskvalitet etter alt å dømme vil være betydelig høyere i 2100 enn i dag, klimaendringer eller ikke klimaendringer.

NRK har en egen klimaredaksjon, men likevel ble ikke dette sentrale poenget nevnt.

Det er ingen objektive feil i reportasjene til NRK.

Til sammen etterlater de likevel et misvisende inntrykk, et inntrykk av at klimaendringene innebærer langt større problemer enn rapporten sier.

Det er langt fra første gang NRK etterlater misvisende inntrykk nettopp i denne retning. Som oftest skjer dette ved å gjengi katastrofespådommer ukritisk. I januar 2025 sammenlignet utenriksminister Espen Barth Eide klimaendringene med en fullskala atomkrig. Journalisten stilte ingen kritiske spørsmål.

I mars 2023 siterte NRK FNs generalsekretær på at «menneskeheten er på tynn is, som smelter fort». Ingen av de seks journalistene med byline på saken gjorde oppmerksom på at også forskningen som FNs klimapanel siterer viser at velferden i verden vil øke, klimaendringer eller ikke.

I 2019 holdt Greta Thunberg flere taler med stor oppmerksomhet, blant annet i Underhuset i London. Her fremsatte Thunberg både ganske ukontroversielle påstander, som sammenhengen mellom utslipp og oppvarming, og mer dramatiske ting, som at en global oppvarming på 1,5 grader er en trussel for sivilisasjonen.

NRK hadde invitert klimaforskeren Maria Sand fra Cicero for å faktasjekke Thunberg. Sand vurderte at den svenske klimaaktivisten hadde rett om fire ukontroversielle spørsmål, men ikke til at sivilisasjonen var truet, selv om klimaendringene kunne true livet på lavtliggende stillehavsøyer.

Programleder Fredrik Solvang oppsummerte likevel denne faktasjekken med at Thunberg hadde rett. Nå har det blitt 1,5 grader varmere, og sivilisasjonen er ikke i nærheten av truet, i alle fall ikke av klimaendringer. Nettopp som forskningen forteller, og som ikke er det NRK har gitt oss inntrykk av.

NRK er langt fra alene om å få publikum til å tro at klimaendringene er verre enn hva forskningen sier. Vårt Land skrev i 2023 at klimaendringene ikke er dommedag, men verre enn som så.

Nå i april skrev VG om at oppvarmingen bidrar til mer ekstremvær. Avisen nevnte ikke at antall dødsofre av ekstremvær har falt med 90 prosent de siste 100 årene. Ikke fordi det er mindre ekstremvær, men fordi vi blir stadig bedre til å beskytte oss. Også når relativt fattige land rammes, er tapene av menneskeliv mye lavere enn de var før.

Det finnes unntak. I desember 2022 lot NRK tre unge klimaaktivister bli konfrontert av tre forskere. Forskerne avviste alle de faktuelle påstandene til aktivistene, og også en dramatisk påstand av FNs generalsekretær. Men dette er et unntak.

Hovedregelen er at NRK gir inntrykk av at klimaendringene er et mye større problem enn det er forskningsmessig belegg for å påstå, ikke minst ved formidle slike påstander ukritisk.

Konsekvensene av slik dommedagsjournalistikk kan være alvorlige, både for publikum og pressen selv. NRK skrev, rett før stortingsvalget i 2021, om unge kvinner som steriliserte seg på grunn av klimaendringene.

I artikkelen finnes ikke spor av at journalisten forklarte intervjuobjektene at barn som blir født i dag kan se frem til et langt og trygt liv, klimaendringer eller ikke.

En kan derfor stille seg spørsmål om grunnen til at NRKs klimaredaksjon ikke har informert om hovedpoenget er at dette er for lite alarmistisk.

En systematisk ubalanse i dekningen vil også kunne ramme tilliten til NRK og andre medier.

Det burde også bekymre disse mediene, både i klimaredaksjonene og ellers i organisasjonene.

Publisert 23.06.2026, kl. 15.48

Read Entire Article