2 days ago
8
«Det er viktig å delta, men det er også viktig å vinne».
Det skriver Arbab Dar, administrerende direktør i revisjons- og konsulentselskapet EY, i en epost til sine ansatte fredag, dagen før Holmenkollstafetten.
– Det skaper en sunn prestasjons- og konkurransekultur, sier Dar til TV 2.
Holmenkollstafetten regnes som verdens største stafett, med hele 75.000 deltakere som kommer reisende fra hele landet.
I fjor var det satselaget til EY, «EY Herrer», som vant stafetten for andre året på rad.
– Når målet vårt er å være best på det vi gjør, så vi må tørre å si at vi vil ha ansatte som ønsker å prestere, sier Fredrik Vangdal, senior manager i Financial Services Organization i EY.
På satselaget: – Trigges
Med et slikt konkurranseinstinkt, er det klart EY må ha egne løpesjefer. Ansvaret for å lede førstelagene, har Vangdal tatt på seg med glede.
Hans jobb er å sørge for at de presterer best mulig.
Det gjøres blant annet ved å sikre at de beste løperne er på samme lag.
– Vi kjører tre dager med uttaksløp omtrent to uker før stafetten. De aller fleste trener dedikert hele året, men gjør noen spesifikke økter inn mot uttaksløp for å prestere best mulig der.
Selv er han blant førstelagets 15 løpere.
– Jeg trigges av prestasjonskulturen, sier han.
I år har EY omtrent 40 lag og 600 ansatte som skal delta.
Også administrerende direktør Dar skal delta, men på et av firmaets to partnerlag.
– Jeg har andre egenskaper enn løping, ler han.
Gjør dem attraktive
At EY vinner Holmenkollstafetten, sier noe om hva slags ansatte de har, synes de selv. Det gjør dem dessuten mer attraktive blant kunder, mener de.
– Det å evne å prestere på et så høyt nivå samtidig som man har en fulltidsjobb, sier noe om viljen til å prestere på flere arenaer, sier Dar.
– Er det et likhetstegn mellom å være i god fysisk form og å være god i jobben sin?
– Om du presterer på løping eller på en annen arena, så viser det at du har noen underliggende egenskaper for å jobbe strukturert og nå målet. Men premisset om at det bare gjelder løping, er feil, svarer Vangdal.
Det kan for eksempel vises gjennom gode karakterer eller prestasjoner i andre, ikke-fysiske hobbyer, mener han.
– Noen har gode egenskaper på løpebanen og andre er gode på andre ting. Det som er til felles er egenskapen om å sette seg et mål, og jobbe systematisk mot det.
Grådighetens tapere?
Ikke alle satser like hardt på løpebanen som konsulentselskapene.
På sisteplass av 4742 lag i fjorårets stafett finner vi Asko Rogalands tredjelag. De er en del av NorgesGruppen.
Asko er kjent for å ha uvanlig mange lag påmeldt. Men det er ikke fordi det bugner av eliteløpere.
I fjor ble de kalt «grådighetens tapere» i Dagens Næringsliv, fordi de tar plassen til andre bedrifter, uten at de kan brife med løpeekspertise.
– Jeg ble så provosert, sier Anne Marte Sneve, Norgesgruppens helsekonsulent.
Hun har ansvar for helsefremmende tiltak for de ansatte, og dermed også for å få dem til å delta i stafetten.
I år stiller de med hele 166 lag og nærmere 2500 påmeldte, alt fra direktører til lagerarbeidere.
Det er nettopp denne miksen Sneve liker så godt: at alle samles, uansett stilling, nivå eller fysisk form, i samme trøye og med samme mål.
Hun er stolt over at de klarer å få med så mange ut i løypa.
– Det vi får til er viktigere enn å vinne, slår hun fast.
Derfor oppfordrer hun andre bedrifter til å jobbe for å få med flere ansatte.
– Hvis ikke blir skillet enda større, og vi ender opp med å aktivisere de som allerede er spreke.
Ansetter de sprekeste
At bedrifter innenfor samme bransje vinner år etter år, er ikke tilfeldig.
Forskning viser at enkelte bedrifter favoriserer kandidater som har holdt på med idrett på høyt nivå i ansettelsesprosessen.
– Det å være litt aktiv, gå en fjelltur i ny og ne eller trene litt på Sats, det er ikke nok.
Det sier Lisa Sølvberg, PhD og sosiolog, forskeren bak studien.
Fokuset på idrett er stort: Sport var nemlig et tema i 80 til 90 prosent av jobbintervjuer hos det forskeren kaller «elitefirmaer».
Det er nettopp advokat-, finans- og konsulent-bransjen som skiller seg ut, ifølge Sølvbergs funn.
– Det ble sett på som å signalisere at kandidaten hadde «drive», konkurranseinstinkt, og at de passet veldig godt inn sosialt i firmakulturen.
En veltrent kropp og status på jobb går hånd i hånd, ifølge Sølvberg.
– Fysisk utseende og prestasjon kan signalisere at du er vellykket. Det gir de individene en form for symbolsk makt, men det gir òg en symbolsk makt til firmaene om de presterer i toppen år etter år i konkurranser som Holmenkollstafetten.
Frykter ekskludering
Hun frykter at utplukking til satselag under Holmenkollstafetten kan ha en ekskluderende effekt.
– Jeg tror at det er lettere å føle at du passer inn hvis du presterer godt i idretter.
Utplukking av de beste løperne til egne lag kan bidra til å gjøre arbeidsplassen mer homogen, tror hun.
– Jeg tror det kan få folk som ikke ser sånn ut eller løper like fort, til å vegre seg til å søke jobb i disse firmaene.
– Er jo ikke veldig sprek
Vi kan forstå hvor god følelse det er å vinne. Men hva synes laget som kom aller sist, på 4742. plass? Var det verdt det?
For å få svar på dette, tok TV 2 en telefon til Asko Rogalands tredjelag – og det skulle vise seg at det ikke sto på innsatsen.
På grunn av et forsinket fly var det nemlig bare én mann på laget som rakk fram til Oslo i tide: Arild Strandberg.
– Jeg var 55 år, og jeg er jo ikke veldig sprek, forteller han.
Likevel fikk han en finurlig idé:
– Kanskje jeg bare skal springe alt selv?
Holmenkollstafetten er 18 kilometer lang.
– Jeg tror jeg sprang én mil for 20 år siden, eller noe sånt. Men jeg tenkte at vi prøver.
To timer og tretten minutter senere var han i mål. Femten etapper hadde han unnagjort med samme stafettpinne klamret til den svette hånden.
– Til å være amatør, og så gammel som jeg er, så var det faktisk ganske bra da. At jeg kom sist betyr null.
Men det blir trolig både første og siste gang han løper en hel stafett alene.
I år beregner Rogaland-laget betydelig bedre tid til Oslo.
– Dere kom på sisteplass i fjor. Hva er målet i år?
– I år stiller vi med fire lag og femten på hvert lag, så jeg tror vi skal komme lenger fram i rekkene. Kanskje ikke helt på toppen, men atskillig mye bedre enn i fjor, slår Strandberg fast.
English (US)