Straffedømte skylder staten milliarder av kroner

Eirik har brukt 15 av sitt 47 år lange liv i fengsel.

Han har gjort innbrudd, svindlet, krasjet i politibiler og ruset seg.

Nå soner han en dom for trusler og svindel.

Han har som mange andre kriminelle hatt store krav reist mot seg.

I dommen han soner nå, er han også dømt til å betale 12.000 kroner i bot. Ifølge ham selv har det vært mye verre.

Han skal ha skyldt staten, enkeltpersoner og bedrifter nesten 500.000 kroner i erstatning og- regresskrav.

Nå er han gjeldfri.

Men veien dit var ikke lett, og det er mange som sliter med å få betalt gjelden fra sitt tidligere liv.

Advokat Øystein Storrvik mener at dette har utviklet seg til et samfunnsproblem som påvirker både staten og rehabiliteringen av de dømte.

• Les mer om temaet her: Nokas-ranerne ble dømt til å betale over 50 millioner kroner. I 2017 var kun 2 prosent av det betalt.

Et stort minusprosjekt

Ifølge Eirik er det tungt å ha et stort krav hengende over hodet. Det kan føre til at veien tilbake til fengsel blir kortere, mener han.

– Flere av dem som sitter i fengsel, kommer tilbake. Om man også skylder mye i erstatning, og kommer ut uten penger eller jobb, så blir det noe som gnager, og man vil vekk.

– Og om naboen din driver med rus, er det lett å falle tilbake, og rus er veldig dyrt. Da havner man fort i en ond sirkel, forteller han.

I straffesaker kan den som er tiltalt bli dømt til å betale ofrene en form for erstatning.

Men om den som blir dømt ikke har midlene som trengs, kan staten legge ut for de straffedømte gjennom ulike ordninger.

De straffedømte må da betale tilbake til staten.

Men for statens del har dette blitt et stort minusprosjekt.

– Det er egentlig et system som kun har negative sider. Fordi staten dekker kravene, og så blir det bare stående i innkrevingssentralen som en klamp om foten, sier advokat Øystein Storrvik til NRK.

– Det gjør det veldig vanskelig for dem som kommer ut etter lange straffer å komme seg på beina igjen, legger han til.

• Konkursrammede «Kristine» hadde ikke råd til mat: Dette gjorde Nav da.

Vanskelig å få det innbetalt

Statens innkrevingssentral har som oppgave å få inn det de straffedømte skylder.

Ifølge avdelingsdirektør for innkreving i Skatteetaten, Vegard Rydning, prøver de alltid å få den som skal betale til å gjøre det frivillig.

Om det ikke går, må de prøve andre løsninger.

– Dersom kravet ikke blir betalt, kan Statens innkrevingssentral sikre kravet ved tvangsinnkreving, sier Rydning.

Da vil de ta pant i for eksempel huset, trygden eller lønnen til den straffedømte.

Men de som sitter i fengsel, får gjerne ikke inn så mye penger eller har andre midler som kunne blitt pantsatt.

Da blir det vanskelig for staten å få inn pengene.

Siden 2003 har Statens innkrevingssentral klart å få inn under 1 milliard kroner. Altså kun en tredjedel.

Ifølge strafferettsprofessor ved UiB, Jon Petter Rui, er dette en svakhet ved straffesystemet.

– Svakheten er at de som blir idømt et erstatningskrav, ikke har penger til å dekke det. Det er sånn som overalt: Har de ikke inntekt, får du ikke de pengene, sier Rui.

– Det hjelper jo ikke få et erstatningskrav før man sitter inne. Du tjener jo ikke nok penger inne i fengsel, det sier seg selv, mener han.

• I Rogaland har en mann blitt utsatt for et voldelig angrep – angrepet knyttes til såkalte «pedojegere».

Store «symbolske» krav

Øystein Storrvik har representert flere straffedømte som har mottatt historisk høye krav, deriblant Anders Behring Breivik og David Toska.

Ifølge Storrvik har terskelen for å gi høye erstatningskrav blitt lavere. I flere saker har kravene blitt så store at de er blitt symbolske.

Et eksempel er da Zaniar Matapour i juni ble dømt for terror, ble han også dømt til å betale over 112 millioner kroner til ofrene.

Denne dommen ble anket, og er ikke rettskraftig.

Men i media har det blitt poengtert at det ville blitt vanskelig for den tiltalte å få betalt dette kravet.

Viktig med de høye kravene

Ifølge advokat Heidi Marie Reisvang fra Elden advokatfirma er det naturlige årsaker til at kravene blir så høye.

Om det er mange ofre i en sak, blir det også mange krav, og da blir også tallene høye.

– Det er en viktig del av straffesaken at man får oppreisning, og at man får det som et plaster på såret. Jeg tenker at det er fint at det gjøres på denne måten, men baksiden er at staten må ta noe av regningen.

Men det at staten tar regningen, er nødvendigvis ikke dårlig heller, ifølge Reisvang.

– Da får også ofrene en garanti for å få erstatningen, til tross for betalingsevnen til de straffedømte.

• Stans av svindeltelefoner har gjort at svindlere måtte bli kreative. Slik prøver de å lure deg nå.