«Storslagen kinesisk action»

«Black Myth: Wukong» foregår i den nasjonal­romantiske versjonen av Kina, med smellvakker kinesisk natur og storslagne templer.

Mye av det basert på steder og bygninger man finner i virkelighetens Kina.

Inspirasjons­kilden er den berømte romanen «Reisen mot vest». Kinas versjon av Asbjørnsen & Moe, om du vil.

Vi snakker om en spillbar versjon av den mytiske drømmen om et av verdens mest spennende og vakre land. Kultur og tradisjoner som begeistrer og fascinerer.

Kontrasten til dagens virkelige Kina er stor. Det kommer jeg tilbake til.

«Black Myth: Wukong» er et utrolig heftig spill, rett og slett.

Utforsking av lekre miljøer og et engasjerende kamp­system du kan bruke mot hele 91 forskjellige bosser.

BOSS-RUSH: Berget av bosskamper i spillet er like både mangfoldige og utrolig stilige, da gjerne mot diverse tøffe og ekle varianter fra dyreriket.

Foto: Rune Fjeld Olsen/Game Science

«Black Myth: Wukong» kan ikke akkurat karakteriseres som et morsomt spill, men innimellom glimter det til med fin humor. Denne bossen her promper på deg, for eksempel.

Foto: Rune Fjeld Olsen/Game Science

Foto: Game Science

Foto: Game Science

Pent, men kronglete

Nå er det ikke alt i opplevelsen som sitter like godt.

Områdene som utforskes er fryktelig pene å se på, men også unødvendig kronglete og forvirrende å utforske.

Denne lille bølgedalen i helhets­inntrykket forsterkes av at det man skal gjøre mellom de 91 forskjellige bossene (mange av dem er helt valgfrie), ikke er spesielt engasjerende.

Når opplevelsen totalt sett holder seg såpass godt som det gjør, er det fordi det glimrende kamp­systemet sitter som et skudd.

Du kan fråtse i en godteri­butikk av forskjellige kamp­stiler, magi, akrobatikk, stilige rustninger og trylle­drikker.

Du kan til og med gjøre endringer på hvilke ferdigheter du vil bruke så mye du vil. For å så prøve ut forskjellige taktikker i de mange storslagne boss­kampene.

Det hjelper også at de seks kapitlene i spillet er såpass forskjellige fra hverandre. En helt ny fauna av fiender og helt nye områder å utforske gir spillet et fint og vellykket momentum.

Vanskelige kamper

Og så er det utrolig mange områder og bosser som er gjemt bort i spillet.

Det å finne disse – og det er ikke bare-bare, for å si det sånn – er vel verdt tiden det tar.

«Black Myth: Wukong» er et ganske vanskelig spill, til tider ekstremt vanskelig. Det er heller ikke mulig å justere på vanskelighets­graden.

Men gleden over å lykkes er enorm. Det setter seg et deilig sug i mellom­gulvet.

Dermed blir helhets­inntrykket svært godt.

Vi snakker om 30-40 timer med givende og tilfreds­stillende action hvis du utforsker det meste.

Men jeg må peke på elefanten i Ming-vasebutikken.

Er et kinesisk data­spill som feirer landets kultur og natur­opplevelser helt adskilt fra landets godt dokumenterte brudd på grunnleggende menneske­rettigheter?

Er det helt unaturlig å ta opp for eksempel behandlingen av uigurer, arbeids­leirer for politiske motstandere og manglende ytrings- og religionsfrihet når man skal omtale et kinesisk kultur­produkt?

Kultureksport

Noen mener jo det.

Men jeg mener vi rent etisk er i samme situasjon som da Qatar arrangerte fotball-VM, eller når Saudi-Arabia kjører e-sport-fest gjennom en hel sommer.

«Black Myth: Wukong» er kultur­eksport som – om enn utilsiktet – også fungerer som avledning fra mer viktige temaer som berører Kina.

Det er ikke bare noe jeg føler.

Noen influensere som mottok «Black Myth: Wukong» før lansering fikk ifølge nettstedet Eurogamer instruksjoner om å ikke snakke om blant annet forhold i Kina når de lager innhold om spillet.

Det er vanskelig å kalle det noe annet enn propaganda dersom man velger å følge de instruksjonene, uansett hva man synes om å blande spill og politikk i utgangs­punktet.

Men jeg kan jo – jeg bør jo – dekke spill som «Black Myth: Wukong». Jeg anmelder det for spillets faktiske innhold, uten å trekke for utenfor­liggende omstendigheter.

Og det er altså et veldig bra spill, særlig for dem som liker bein­tøff action og avansert slåssing mot stilige monstre i episke omgivelser.

Vi er i samme gate som «Sekiro» og «God of War» her. Og det er en gate jeg elsker å leke i.

PS: Versjonen til PS5 skal ifølge noen rapporter på nett ha flere tekniske problemer enn den nesten feilfrie PC-versjonen, som jeg har testet. En versjon til Xbox Series X/S er ventet etter hvert.