Store vindkraftplaner truer

Kommunestyrene i Åmli, Froland og Sirdal er blant de som har «stengt døra» ved første anledning. Men vindkraftselskap jobber iherdig videre i en rekke Agder-kommuner, og fremst i rekka står prosjekter i kommunene Bygland, Grimstad og Vegårshei, hvor planene lever og allerede skaper mye lokal splid. Hvilke konsekvenser kan både prosessene, og eventuell realisering, få for innbyggerne hos disse og nabokommunene?

Jeg kunne skrevet mye om vindkraftens negative påvirkning på natur og dyreliv, men her er jeg opptatt av hvordan folk berøres. Før jeg går inn på de enkelte prosjektene er det naturlig å se på hva de har til felles. Høyden på turbinenes sveipehøyde som foreslås er nær en kvart kilometer – minst 225 meter over bakken. Prøv å se for deg de høyden, eksempelvis ved å mangedoble kirkespirene som gjerne ruver 30 til 40 meter opp. I tillegg vil de gjerne plasseres høyest mulig i landskapet hvor vindressursen er best. Det betyr at roterende turbinblader og blinkende lys på mastetoppene vil være synlige i store deler av indre og østre del av Agder, og for Grimstad sin del også langt til sjøs. For å sitere kongen vår: Vakre er de ikke!

De grunneierne som takker ja til avtaler med vindkraftselskapene får økonomisk godtgjørelse i tråd med hemmelige avtaler. Flere av disse sliter med stor gjeldsbyrde på gårdene sine, og underskriver av den grunn og ikke fordi de er positive til prosjektene. For kommunedirektører og politikere i kommuner som sliter med økonomien, kan bidrag i form av eiendomsavgift fra vindkraftselskapene synes forlokkende.

Men for øvrige berørte innbyggere følger gjerne nedsatt livskvalitet, helseplager, sterk lokal splittelse og reduserte verdier på eiendom. Det er slik at utbyggerne står fritt til å velge de konsulenter som skal stå for konsekvensutredninger, og jeg har lest mange av disse grundig. Det gjorde jeg som hovedansvarlig for vindkraftsaker hos Fylkesmannen (nå Statsforvalter) i gamle Vest-Agder i perioden 2011-14, og som privat engasjert siden jeg pensjonerte meg i 2019. De fire nevnte temaene berøres i svært liten grad i disse konsekvensutredningene, som også har en rekke fellestrekk.

Støy underkjennes i konsekvensutredninger som helseproblem, og det til tross for store mediaoppslag om frustrerte og slitne lokalsamfunn rammet av fenomenet. NRK har dekket flere av disse sakene, og seriøse Teknisk Ukeblad hadde et stort oppslag sist høst om de «ulevelige» støyproblemene store deler av befolkning i Tysvær i Rogaland nå må leve med. Jeg har til gode å ha sett helsevurderinger foretatt av seriøse medisinsk kyndige i noen av disse konsekvensutredningene.

Vi som har engasjert oss i vindkraftsaker opplever at bygder som tidligere stod sterkt samlet, nå er splittet på grunn av uenighet og interessemotsetninger knytta til vindkraft. Det gjelder naturligvis kommuner som er rammet, som Sirdal og Kvinesdal, men også der strid har pågått lenge uten av prosjekter er realisert som i Birkenes. Både norske og svenske seriøse undersøkelser, og meglermiljøer, har dokumentert at bosatte inntil 10 km og mer fra turbinene opplever kraftig fall i salgsverdien på sine eiendommer, og intet av dette kompenseres av utbygger. I svenske medier melder svenske eiendomsmegler at det mangler interesse for boligbygging nær vindkraftanlegg.

Livskvalitet er i stor grad også knytta til opplevelsen av natur og friluftsliv. I tillegg til de store fysiske inngrepene på bakken og de store ruvende turbinene, følger utfordringer knyttet til iskast-problematikk, som både kan være utbredt, farlig og begrense for områdebruk.

Så til de enkelte områdene. Vegårshei er kortest kommet, og skal ha forslag opp i kommunestyret midt i september. Men for oss som leser Tvedestrandsposten framkommer det allerede nå sterke motsetninger internt i kommunen. Skogeiere som har takket nei til tilbud sier her at de savner mer åpenhet fra kommuneledelsens side og mangler tillit til deres håndtering av saken. Dersom kommunestyret sier ja til konsekvensutredning tenker jeg dette flertallet ønsker prosjektene realisert, for de har i dag tilgang til mer enn nok kunnskap om effektene til å ta sine valg. Splittelsen blant innbyggerne vil forsterkes jo lengre prosessen går, der noen gis økonomisk gevinst mens andre betaler «regninga».

I Bygland er det prosjektene Urdehei og Lauvdalshei som er fremmet, begge øst i kommunen. Knyttet til Lauvdalshei foreligger også planer om stort solcelleanlegg. Dette er områder vurdert av miljømyndigheter som tilnærmet urørte. Seriøse terrengmodeller forteller at store deler av kommunens innbyggere vil få direkte innsyn til turbinene, og få ta deler i støy som går hele døgnet rundt. Tidligere vindkraftprosjekter foreslått i kommunen er ikke realisert, men har skapt sterke motsetninger.

I Grimstad har vindkraftselskapet valgt å foreslå området Omre, helt vest og kystnært. Ikke bare vil store deler av kommunens egne innbyggere bli berørt, men trolig enda flere i nabokommunen Lillesand, hvor det nå også mobiliseres til kamp. Svære turbiner vil her være synlige langt på vei mot Danmark og berøre det kystnære bebyggelse og friluftslivet i stor grad.

Vi må ikke sove i timen, og det er uhyre viktig at alle deres som berøres av disse framsatte prosjektene hever stemmen overfor politikerne deres og tar pennen fatt i deres lokale medier!