Støre vil la fem EU-lover venter til etter 2029. Det går ikke EU med på.

Støre har lovet å la fem EU-lover ligge i årevis. Det går ikke EU med på.

Støre vil vente med 5 EU-lover. Men: – Retten til å dra nytte av EUs indre elektrisitetsmarked er knyttet til forpliktelsen til å innlemme EUs energiregelverk, skriver Olof Gill, som er talsperson for EU-kommisjonen, i en e-post til Aftenposten. Foto: Cornelius Poppe / NTB

EUs Ren energi-pakke består av åtte rettssakter. Av disse blir tre direktiverdirektiverEU-direktiv er én av tre typer EU-lover. De to andre typene EU-lover er forordninger og enkeltvedtak. innlemmet i norsk lov. De øvrige fem blir liggende i skuffen ut neste stortingsperiode.

Det vil si at de fem EU-lovene de fem EU-lovene Det er snakk om et direktiv, og fire forordninger. tidligst kan innføres en gang etter 2029.

Det er Jonas Gahr Støres løsning på konflikten som endte med at Sp forlot regjeringen.

– Vi gir dette tydelige budskapet at det er ikke aktuelt å innføre dem i neste periode.

Det sa statsministeren på en pressekonferanse 30. januar, bare timer etter at Sps regjerings-exit var et faktum.

Han sa også at det ikke er aktuelt å innføre de fem EU-lovene, «i en situasjon med så stor ustabilitet i de europeiske kraftmarkedene».

Han la til at dette er «saklig godt begrunnet» og at han forventer at det forstås på EU-siden.

Men budskapet møtes ikke med forståelse på EU-siden. Tvert imot.

Arbeidet med omstridte EU-lover fortsetter

Aftenposten har spurt EU-kommisjonen hva de mener om Støres løfte.

Vi har fått svar per e-post fra Olof Gill. Han er talsperson med ansvar for handel og EUs forhold til EØS-landene.

Norge er for tiden svært opptatt av å ha et godt forhold til EU-kommisjonen. Den avgjør om Norge skal skjermes dersom EU beskytter seg med en tollmur i handelskrigen med USA.

Gill kommenterer ikke Støres uttalelser direkte, men levner ingen tvil om hvor EU-kommisjonen står.

Han viser til EØS-avtalens artikkel 102. Denne pålegger EØS-landeneEØS-landeneEØS består av EUs 27 medlemsland og de tre Efta-statene (European Free Trade Association), Norge, Island og Liechtenstein. å innføre nye EU-lover så raskt som mulig.

Kommisjonen forventer derfor, «som vanlig», skriver Gill, at alle EØS-stater overholder sine forpliktelser etter EØS-avtalen. At de tar inn all EØS-relevant energirelatert EU-lovgivning, med forbehold om eventuelle avtalte tilpasninger, og at dette skjer «på en rettidig måte».

Det vil si uten unødige forsinkelser.

Etter det Aftenposten får opplyst, er ikke de fem rettsaktene lagt fullstendig bort i det norske EØS-byråkratiet. Arbeidet med med tekniske tilpasninger har allerede kommet langt og fortsetter.

– EØS-avtalen må holdes

Aftenposten spør om kommisjonen er enig i at det norske motstanden mot de fem rettsaktene er «saklig begrunnet», gitt ustabiliteten i de europeiske kraftmarkedene. Gill svarer:

– Vi minner om at rettidig innlemmelse av all EØS-relevant EU-lovgivning er en forpliktelse for alle EØS/EFTA-stater i henhold til artikkel 102 i EØS-avtalen. Det kan ikke være noen «cherrypicking».

Han viser til at Norge er knyttet til Sverige, Finland og Danmark i et felles strømnett. Og hvordan dette nordiske nettet videre et koblet til det kontinentale Europa. Det gir, ifølge Gill, «gjensidige økonomiske og sosiale gevinster».

– Alt dette fungerer på grunn av EØS-avtalen som gir Norge tilgang til EUs indre elektrisitetsmarked, basert på åpne grenser og avgiftsfri handel i begge retninger. Begge sider tjener på dette. Norges velstand er like avhengig av denne handelen som EUs fordel som kjøper, skriver Gill.

– Men som alle avtaler må EØS-avtalen overholdes, legger han til.

Ifølge EØS-avtalen er Norge forpliktet til å innlemme nytt EU-regelverk raskest mulig. Dersom dette ikke skjer, kan EU sette hele eller deler av politikkområdet ut av kraft.

– Retten til å dra nytte av EUs indre elektrisitetsmarked er knyttet til forpliktelsen til å innlemme EUs energiregelverk, skriver Gill.

– EØS/EFTA-statenes forsinkede innlemmelse og implementering av kjerneelementer i EUs energilovgivning slår ut både juridisk og konkurransemessig for aktører både i EØS-statene og EU, legger han til.

Ap: - Fornuftig å bruke tid

Statssekretær Astrid Bergmål (Ap) svarer Aftenposten på vegne av regjeringen. Hun skriver at det er viktig for regjeringen å ivareta EØS-avtalen. De tre direktivene regjeringen nå tar inn, vil kunne redusere EØS-etterslepet på energi med om lag 50 prosent, skriver hun.

– I noen EØS-saker må vi bruke tid. I en situasjon med ustabile europeiske energimarkeder, er det fornuftig å bruke mer tid på markedsregelverket. Vi har god kontakt med Island, Liechtenstein og EU om EØS-samarbeidet.