Støre-regjeringen lar nå toppene i staten tjene over 2 mill: – Uklokt

Onsdag vil Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum legge fram et forslag i Stortinget om at lederlønnstaket på 2 millioner må på plass igjen.

Lønnstaket var «uklokt» å øke fra 2 millioner av Støre-regjeringen, mener Vedum.

– Det blir større forskjeller. Når vi har hatt et lønnstak på 2 millioner kroner, har vi dempa lønnsveksten på de best betalte embetsfolkene, sier han til NRK.

Maksgrensen har krympet med inflasjonen

Vedum oppfordrer nå Ap til å snu og stemme for å gjeninnføre 2 millioner kroner som maksgrense.

Maksgrensen for statlige topplønninger kom på plass i 2015, og lå fast inntil Sp gikk ut av regjering i år.

Den har i realiteten krympet kraftig over tid.

2 millioner i 2015-kroner tilsvarer en lønning på 2,67 millioner kroner i dag, ifølge Norges Bank inflasjonskalkulator.

– Lønnstaket har ikke vært justert i kroner siden 2015. Skal det aldri justeres, Vedum?

– Vi i Senterpartiet har hatt det som mål rett og slett å ikke justere taket over tid. For å dempe forskjellene i staten.

Nav-sjefen fikk over 100.000 i lønnsøkning

Nettavisen omtalte i helgen at lønnstaket har blitt hevet og at Nav-sjef Hans Christian Holte nå har 2,1 millioner kroner i lønn.

Han har altså fått en lønnsøkning på over 100.000 kroner, ifølge avisa.

Så stort blir beløpet for lønninger i det sjiktet hvis de skal ha fjorårets lønnsoppgjør med frontfagets ramme på 5,2 prosent.

Hadde lønnen til Holte stått på stedet hvil, ville han i gått ned i reallønn.

– Å justere lønnen i tråd med frontfaget, er ikke det en relativt beskjeden justering kanskje mange har forståelse for?

– Det vil sikkert være ulike syn, men jeg syns 100 000 kroner ekstra på et år er mye penger, sier Vedum.

Stått stille i ti år

Digitaliserings- og forvaltningsminister, Karianne Tung (Ap), forsvarer endringen i lønnstaket.

– Taket på lederlønninger i staten har stått helt stille i ti år. Nå gjør vi en ny justering i tråd med frontfagsrammen. Vi er avhengig av å ha gode ledere i staten i årene fremover, og det skal dette bidra til, sier Tung til NRK.

Maksimal lønning i statens lederlønnssystem er nå satt til 2,104 millioner kroner.

– Er høye lederlønninger i staten med på å bidra til økte forskjeller i samfunnet?

– Staten skal ikke være lønnsledende på lønn, men vi skal være konkurransedyktige. Nå gjør vi en justering i tråd med frontfagsramma, men det skal fremdeles være et tak på lønninga i staten, svarer Tung.

Vil gi større lønnsulikhet

Professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo (UiO), Manudeep Bhuller, mener det er vanskelig å fastslå hva «riktig» lønnsnivå for en toppleder i staten er.

– Grunnen er at tjenestene som offentlig sektor tilbyr ikke omsettes i et marked. Det gjør det vanskelig å si noe presist om hvordan offentlige tjenester som skole og barnehage, verdsettes av samfunnet, sier Bhuller til NRK.

– Hva vil de økte lederlønningene ha å si for ulikhet?

– Det å gi større lønnsøkning til toppledere i offentlig sektor vil utvilsomt gi større lønnsulikhet, da toppledere allerede tjener mer enn en gjennomsnittlig lønnstaker.

Bhuller påpeker videre at det ikke er klare funn som viser en sammenheng mellom lønnsnivå for toppledere og kvalitet på offentlige tjenester.

– Når man fastsetter lønnsnivå for toppledere bør man i det minste spørre seg om velgere, som er brukere av offentlige tjenester, er villig til å betale et slik lønnsnivå.