Støre lover historisk lovendring for funksjonshemmede: – Jeg er glad og stolt

10 hours ago 3

Regjeringen vil gjøre FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter til norsk lov.
Støre sier at dette er viktig for mange nordmenn og en stor seir for funksjonshemmedes organisasjoner.
Målet er å starte i 2026.

– Jeg er personlig veldig glad og stolt over av at vi leverer på dette, fordi dette er viktig for så mange mennesker, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Han har kommet ned trappen til hagen ved statsministerboligen, foran kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery og justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

Alle har jobbet med lovproposisjonen, som skal sendes Stortinget en av de neste dagene i august og behandles, trolig i oktober.

– Målet vårt er oppstart tidlig i 2026, sier Støre.

– Dette er en viktig sak for mange flere nordmenn enn man kunne tro, for det å ha en funksjonsnedsettelse berører mange. Og dette har vært et ønske og krav fra de funksjonshemmedes organisasjoner i mange år, fortsetter han.

– Et viktig signal

FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) skal sikre at personer med funksjonsnedsettelse får oppfylt sine menneskerettigheter og involveres i beslutninger som påvirker livene deres.

Regjeringen vil implementere loven i menneskerettsloven.

Den skal også sikre at personer med funksjonsnedsettelser selv skal få velge hvor de skal bo – «på lik linje med andre».

– At CRPD puttes inn i menneskerettsloven, er et viktig signal om at kommunene må følge loven, sier Lubna Jaffery.

Kultur- og likestillingsministeren fikk i januar i fjor overlevert en utredning fra et ekspertutvalg om inkorporering av FN-konvensjonen.

Etterpå har utredningen vært på åpen høring.

I februar i år lovet regjeringen at de ville ferdigstille en lovproposisjon denne høsten.

– Dette er en av de sakene jeg har jobbet aller, aller mest med. Jeg er stolt over at vi klarer å levere på denne saken i løpet av denne stortingsperioden, sier hun.

Flere flyttet mot sin vilje

Allerede i 2021 gikk dagens regjering til valg på at CRPD skulle implementeres i norsk lov, noe som også ble skrevet inn i regjeringsplattformen etter valgseieren.

– Hva er årsaken til at det ikke har skjedd før?

– Det vi var enige om den gang var å innføre dette i denne stortingsperioden, og det klarer vi. Det kommer sent, men vi har jobbet mye med det, sier Jonas Gahr Støre.

VG avslørte i fjor høst at minst 107 personer er flyttet mot sin vilje de siste fem årene.

Marita fra Herøy ble flyttet 45 mil til Toten, mens Anita fra Siljan ble hentet til en «hyggelig utflukt», uten at foreldrene var informert – og så plassert i en ny bolig i nabokommunen.

Begge ble flyttet vekk fra familiene sine.

Torsdag fortalte VG at bare én av dem har fått lov til å flytte hjem: –⁠ Det er sårt og uforståelig.

VG spør statsministeren:

– Hva tenker du om at det har skjedd mange ufrivillige flyttinger i din regjeringstid?

– Nå vil jeg for det første ikke avgrense denne loven til flyttinger. Men du trekker frem et eksempel som det er helt legitimt å stille spørsmål ved. Jeg vil jo håpe at når denne loven inkorporeres, øker bevisstheten, slik at man kan fatte bedre beslutninger som kan forhindre slike saker.

Støre fortsetter:

– Nå vil ikke jeg si at alle flyttinger i seg selv er gale. Men har man tenkt nok rundt andre alternativer? Er de berørte tatt med på råd og utforming av botilbud? Dette får vi nå et større fokus på, og det er bra.

Viktig å tydeliggjøre rettigheter

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen sier til VG at saker om enkeltmennesker har berørt henne. Hun er glad for at det vil komme enda tydeligere rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne, og at det var riktig å bruke tid på arbeidet.

– Det er alltid mye diskusjon knyttet til konvensjoner og hvordan de skal forstås og hvordan de skal praktiseres. Og de menneskene som en konvensjon særlig skal beskytte, er de som har aller mest nytte av at vi gjør et grundig og ordentlig arbeid, sier Aas-Hansen.

– Ved at vi nå tar dette inn i menneskerettsloven, forsterker vi konvensjonens stilling i norsk rett og sender et tydelig signal om at menneskerettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne skal respekteres og sikres, fortsetter hun.

– Det er derfor jeg tenker at det har vært i alles interesse at dette arbeidet er blitt gjort grundig.