Støre lover betydelig økning i støtten til Ukraina

Kort tid etter klokka 10 torsdag gikk statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) opp på talerstolen i Stortinget for å redegjøre om Ukraina. 

Han fastslo da at de politiske omstendighetene er endret. Derfor vil regjeringen følge opp sitt tidligere løfte om å øke støtten til å Ukraina hvis det trengs. 

– Nå er det et klart og tydelig behov. Vi vil derfor foreslå en ytterligere betydelig økning, sa Støre. 

Et politisk skifte 

I redegjørelsen brukte statsministeren mye tid på USAs president Donald Trump og hans nye amerikanske lederskap. 

– Det er store bevegelser i amerikansk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Og i handelspolitikken. Det har vært mange uttalelser som skaper usikkerhet og reaksjoner.

– Det er nye, urolige tider. Alvoret er stort, fortsatte han. 

Ifølge Støre er det et politisk skifte vi ser. 

– Vel seks uker etter president Trumps innsettelse ser vi en ny administrasjon med et tydeligere ideologisk prosjekt. Prioriteringene er annerledes. Formen er ukonvensjonell. Stilen ofte konfronterende og mer uforutsigbar, sa Støre. 

Han advarte likevel mot bastante konklusjoner allerede nå. Trumps politikk er fortsatt i bevegelse.

– Vårt inntrykk er at den amerikanske presidenten og kretsen rundt ham også er åpne for å lytte og diskutere, selv om tonen i medier er konfronterende, sa Støre.

Jumboplass i nord

Støre har invitert de parlamentariske lederne på Stortinget til et møte i ettermiddag for å diskutere saken videre. 

Den tyske tankesmia Kiel Institute har lagd en global oversikt over støtten til Ukraina. Der kommer Norge i dag på tolvteplass. 

Den uten sammenligning største giveren i oversikten er USA. 

I Skandinavia gir både Danmark og Sverige mer enn Norge, ifølge Kiel Institute: 

Danmark: 8,1 milliarder euro 

Sverige: 5,4 milliarder euro 

Norge: 3,4 milliarder euro 

Ser man på støtten til Ukraina målt i forhold til giverlandets brutto nasjonalprodukt (BNP), ligger Norge bak alle andre land i Skandinavia og Baltikum. 

Ekstraordinære gassinntekter 

I våre naboland har nivået på den norske støtten til Ukraina vakt oppsikt. 

Blant annet har redaktører i danske Politiken og svenske Dagens Nyheter gått ut og kalt det «patetisk og forskastelig» av Norge å ikke gi mer. 

Den harde kritikken settes i sammenheng med de ekstraordinære inntektene Norge har hatt i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina. Finansdepartementet har tidligere beregnet at Norge i 2022 og 2023 tjente 1.270 milliarder kroner ekstra på høye gasspriser. 

Gassprisene i Europa eksploderte da Russland invaderte Ukraina i 2022 og de russiske gassleveransene til europeiske land ble strupt. 

I dag har gassprisene falt ned igjen, men de ligger fortsatt høyere enn det som var normalen før energikrisen og Ukraina-krigen.