Støre: Har ikke har tatt stilling til om Norge kan sende styrker til Ukraina

2 hours ago 1

Akkurat nå

Samtalene om styrker fra Europa i Ukraina skyter fart. Sverige vil trolig bidra. I Norge er det ikke like sikkert, sier Støre.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier de ikke har tatt stilling til om regjeringen vil sende norske soldater til Ukraina.

Kortversjonen

Samtalene om europeiske styrker i Ukraina intensiveres. Sverige vil trolig delta. Norges posisjon er usikker, sier Støre.
USA, ledet av Donald Trump, forsøker å forhandle frem en varig fred. Han ønsker europeiske soldater for å sikre våpenhvile og beskytte mot russiske angrep.
Støre sier Norge støtter Ukraina økonomisk. Det er ingen automatikk i å sende norske soldater.

Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.

USAs president Donald Trump prøver å forhandle fred i Ukraina. Han ønsker soldater fra Europa på bakken for å sikre en eventuell våpenhvile og hindre nye russiske angrep mot landet.

Frankrike, Storbritannia, Tyskland og Polen har signalisert at de er villige til å bidra til Koalisjonen av villigeKoalisjonen av villigeKoalisjonen av villige er et begrep som oppstod etter 1990 for å beskrive deltagere i militære intervensjoner hvor FNs sikkerhetsråd ikke er blitt enige om en fredsbevarende operasjon.. Trump har sagt at USA trolig kan bistå med luftstøtteluftstøtteForsvar fra luften. For eksempel med kampfly, droner, etterretning og logistikk uten amerikanske bakkestyrker..

Sveriges forsvarssjef sa tirsdag til SVT at de høyst trolig kommer til å delta.

Vi har spurt Støre om det er aktuelt med norske soldater på ukrainsk jord.

Vil ikke konkludere

– Det har vi ikke tatt stilling til. Det viktigste vi kan gjøre for sikkerhetsgarantier akkurat nå, er å sørge for at Ukraina kan forsvare seg selv, sier han til Aftenposten.

Støre nevner luftvern og støtte til å bygge opp forsvaret.

– Hva er det naturlig at Norge bidrar med i Koalisjonen av villige?

– Jeg vil ikke trekke noen konklusjoner om det nå. Dette er et veldig alvorlig tema. Det å bidra inn i en så alvorlig situasjon, må landene gjøre ut fra sine forutsetninger.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj på besøk hos USAs president Donald Trump med europeiske tungvektere i ryggen. Her med Storbritannias Keir Starmer og Frankrikes Emmanuel Macron.

– Ikke automatikk i å sende styrker

Tirsdag hadde Trump besøk av europeiske statsledere for å diskutere sikkerhetsgarantier for Ukraina. Der sa Trump at Putin har gått med på europeiske garantier. Den amerikanske presidenten møtte Russlands president forrige uke.

– Vi støtter opp om dette. Vi skal bidra økonomisk. Vi er en stor støttespiller for Ukraina, men det å forplikte soldater til en operasjon vi ikke kjenner karakteren av, det gjør vi ikke, sier Støre.

– Men om Koalisjonen ber om norske styrker, stiller du deg på bakbeina?

– Det er ikke noe automatikk da. Da må vi gjøre vår vurdering, og det må vi ta når vi kommer dit.

Aftenposten har spurt Forsvaret om hvilke planer som legges. De avviser alle spørsmål om saken og sier at «Norges stilling til ukrainske sikkerhetsgarantier er et politisk spørsmål».

Sveriges forsvarssjef Michael Claesson (t.h.) sier Försvarsmakten forbereder seg på å delta i en potensiell multinasjonal innsats for ukrainske sikkerhetsgarantier. Deltagelse i en slik innsats kan bare skje etter politiske beslutninger, påpekes det.

Espen Barth Eide: Vil spille «aktiv rolle»

Tirsdag deltok Støre på en videokonferanse for landene i Koalisjonen av villige, opplyste Statsministerens kontor (SMK).

Støre snakket også med Zelenskyj.

I etterkant skrev Ukrainas president på X at han og Støre er trygge på at en fred kan bli pålitelig og varig, og at sikkerhetsgarantier er nøkkelen til å få til dette.

Samtidig var Espen Barth Eide (Ap) samlet med utenriksministerne fra de fire andre nordiske landene og Canada i Finland. I etterkant ga de seks en felles uttalelse.

Landene er villige til å spille en «aktiv rolle» når innsatsen til USA og Koalisjonen av villige skal kombineres for å sikre at sikkerhetsgarantiene får styrke og troverdighet.

– Det må ikke være noen begrensninger på Ukrainas væpnede styrker eller samarbeid med tredjeland, sto det i uttalelsen.

Storbritannias statsminister Keir Starmer (t.v.) og Frankrikes president Emmanuel Macron under mandagens møte i Det hvite hus. Der var sikkerhetsgarantier for Ukraina et viktig tema. Tirsdag fortsatte samtalene i et møte mellom landene i Koalisjonen av villige.

Kan bli «ekstremt farlig»

Det er Storbritannias statsminister Keir Starmer og Frankrikes president Emmanuel Macron som står i spissen for Koalisjonen av villige.

Tirsdag var det stor møtevirksomhet på tvers av Europas regjeringer. Det alle snakket om var sikkerhetsgarantier.

Russland har flere ganger kategorisk avvist at Moskva vil akseptere utplassering av vestlige soldater i Ukraina, selv ikke etter en eventuell fredsavtale.

Hva skjer om Russland bryter avtalen? Eller angriper europeiske soldater? Det vil kunne skape en ekstremt farlig situasjon. Veien til en ny storkrig kan bli kort. Det mener eksperter Aftenposten snakket med i vår.

Read Entire Article