Store ambisjoner for bruk av velferdsteknologi

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I en kronikk i Aftenposten 9. september delte en modig ektefelle erfaringene med å ha omsorgsansvar for sin mann med demenssykdom. Utfordringene det pekes på, er store, og flere av dem er vi i gang med å løse.

Det vil bli flere eldre med demens i årene fremover. Både for den enkelte og samfunnet er det best at så mange som mulig får bo hjemme så lenge som mulig. Selv om velferdsteknologi ikke løser alt, er vårt mål at den skal hjelpe folk med å leve mer selvstendige liv.

Velferdsteknologi kan være med på å forbedre og forenkle hverdagen for den enkelte. I Oslo satser vi på økt bruk av velferdsteknologi både i egne hjem, i tilrettelagte boliger og på institusjoner. Det gjør hverdagen enklere for brukerne, avlaster pårørende og reduserer presset på ansatte i helsetjenesten.

Teknologi løser imidlertid ikke hele den spagaten mange pårørende står i. De er i jobb, har annen familie å ta seg av og sitt eget liv å leve. Det kan føles nærmest umulig å være nærmeste pårørende til noen som trenger hjelp med det meste. Byrådet ser derfor på hvordan pårørende bedre kan ivaretas i eldreomsorgen og helsetjenesten.

Det er heller ikke alltid lett for pårørende og personer med sykdom å orientere seg i alt som finnes av hjelpetilbud og systemer. Derfor ser vi på hvordan kommunen, bydelene og de ulike tilbudene kan organiseres bedre og enklere, slik at tjenestene blir mer tilgjengelige for innbyggerne. Det er tross alt innbyggerne som er de viktigste i vår kommune.

Saliba Andreas Korkunc (H)

Byråd for helse