Stoltenberg kunne ikke svare. Nå vil Rødt gi Stortinget ny vaktbikkje.

– Det er helt tydelig at dagens system ikke fungerer etter hensikten, sier Marie Sneve Martinussen. Rødt foreslår full reform av Oljefondet.

– Mange har vært frustrert over den pekeleken og ansvarspulveriseringen vi har sett, sier Marie Sneve Martinussen i Rødt. Foto: Javad Parsa / NTB

– Vi vil rydde opp i det rotet som er blitt åpenbart etter avsløringene rundt Oljefondet, sier Martinussen.

Aftenposten og flere andre medier har i høst avslørt hvordan Oljefondet har investert i selskaper som bidrar til Israels krigsmaskineri i Gaza.

Rødt mener både avsløringene i seg selv og oppvasken som har vært i etterkant, viser at systemet rundt den etiske forvaltningen av fondet ikke fungerer.

– Mange har vært frustrert over pekeleken og ansvarspulveriseringen vi har sett. Når man spør om retningslinjene er fulgt, kan hverken Stoltenberg eller Norges Bank svare ja eller nei, sier Martinussen.

Derfor legger nå Rødt frem forslag om en omfattende reform av EtikkrådetEtikkrådetRåd som er oppnevnt av Finansdepartementet for å vurdere om investeringene til Oljefondet er i tråd med retningslinjene som er satt for fondet. . Partiet vil ta forslagene med inn i møtet Stortinget skal ha om oljefondet etter valget.

Dette er hovedgrepene:

• Partiet vil legge ned Etikkrådet i sin nåværende form, og erstatte det med et uavhengig organ som er direkte underlagt Stortinget.
• Organet skal overvåke Oljefondets investeringer og
  vurdere om disse bryter med Norges folkerettslige forpliktelser
  eller retningslinjenes kriterier for observasjon eller utelukkelse.
• Kontrollorganet skal bestå av 10–15 medlemmer med fagekspertise, som utnevnes av Stortinget. Det skal ha et sekretariat som er dimensjonert for oppgaven.
• Organet skal fortsatt bare gi råd til Norges Bank. Norges Bank skal ta beslutninger om uttrekk. Stortinget holder Finansdepartementet ansvarlig for at Norges Banks virksomhet er i tråd med Stortingets vedtak.
• Det opprettes et hurtigspor for vurderinger av investeringer som kan føre til brudd på folkeretten eller menneskerettigheter ved alvorlige kriser, konflikter eller krig.

Utnevner egne kontrollører

I dag er det Finansdepartementet som utnevner medlemmene av Etikkrådet etter innstilling fra Norges Bank. Det mener Rødt er problematisk, siden banken da i praksis utnevner sine egne kontrollører.

Partiet vil også endre praksis slik at det kun er Stortinget som kan endre fondets etiske retningslinjer. I dag kan Stortinget be om endringer i retningslinjene når den årlige meldingen om Oljefondet behandles. Resten av året er det regjeringen som har myndighet til å gjøre endringer.

– Vi ser at når situasjonen på Gaza endret seg veldig raskt og dramatisk, kan ikke Stortinget vente til neste mai. Derfor er det Stortinget som bør ha den myndigheten hele året, forklarer Martinussen.

– Vi vil tilpasse fondet en mer urolig verden der det er startet en krig i Europa og pågår et folkemord, legger hun til.

Partiet vil også ha inn igjen bestemmelsen om at fondets investeringer skal være i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser. Denne formuleringen fjernet Solberg-regjeringen fra de etiske retningslinjene i 2014.

– Gode grunner til mer avstand

Rødt, SV, MDG og Venstre presset frem det planlagte møtet om Oljefondet ved å ta i bruk en lite brukt unntaksregel.

Også MDG har sagt at Etikkrådet bør legges ned. Partiet ønsker å gjøre om rådet til et tilsyn med mer makt, og pålegge Norges Bank å følge rådets anbefalinger.

Men Une Bastholm er usikker på om det er lurt å plassere det nye rådet under Stortinget.

– Det kan høyne terskelen for uttrekk, fordi beslutningene kan se mer politiske ut. Det er mange gode grunner til å utelukke selskaper som er etiske og juridiske, så det kan være gode grunner til å ha litt mer avstand, sier hun.

Hun sier partiet ønsker en utredning om hvordan Etikkrådet 2.0 bør organiseres.

Politisk uansett

– Vil ikke fondet oppfattes som mer politisk hvis etikkrådet underlegges Stortinget?

– Det å ikke trekke Oljefondet ut av israelske selskaper er akkurat like politisk som å gjøre det, svarer Martinussen.

– MDG frykter terskelen for uttrekk kan bli høyere fordi beslutninger lettere vil oppfattes som mer politiske?

– Den frykten er allerede så utbredt i hele systemet, at jeg tror ikke den blir noe høyere. Det er uansett i siste instans Stortinget som har myndighet over alle lover i Norge, også loven om Statens pensjonsfond, sier Martinussen.

Hun sier partiet vil legge frem forslagene og er åpne for å diskutere innholdet under høstens møte.

Statssekretær Ellen Reitan i Finansdepartementet har tidligere sagt til Aftenposten at det «vil være behov for å se på det etiske rammeverket for fondet på nytt i lys av nye utfordringer og utviklingstrekk». Men det er ikke bestemt når en slik gjennomgang skal gjøres.