Jens Stoltenberg møtte både oljefondsjefen og sentralbanksjefen onsdag «for å understreke alvoret».

Publisert 06.08.2025 16:35 Sist oppdatert 4 minutter siden
Oljefondet har gjort flere kontroversielle investeringer i israelske selskaper, kom det frem tidligere denne uken.
Dette har skjedd parallelt med at norske myndigheter har kritisert Israels angrep på Gaza, der mer enn 61.000 mennesker er blitt drept siden Israel startet krigen mot Hamas i oktober 2023.
– Mitt ansvar er å fastsette retningslinjer. Og mitt ansvar er å iverksette tiltak når vi får opplysninger som kan tyde på at retningslinjene ikke har vært fulgt, sier finansminister Jens Stoltenberg onsdag.
Frist på 15 dager
Uttalelsen kommer etter Stoltenbergs møte med både Norges Bank og Etikkrådet om Oljefondets israelske investeringer. Både Oljefondets leder Nicolai Tangen og sentralbanksjef Ida Wolden Bache deltok.
Møtet kom etter at finansministeren ga dem en frist på 15 dager til å gjennomgå de problematiske investeringene og komme frem til eventuelle tiltak de mener er nødvendige.
– Møtet var for å gå igjennom oppdraget, for å understreke alvoret og diskutere hvordan vi skal håndtere situasjonen som har oppstått, sier Stoltenberg.
Finansministeren legger til at det er viktig at dette håndteres raskt.
– Det er satt en frist 20. august. Men jeg understreket også viktigheten av å iverksette tiltak, avklaringer, før den fristen, dersom det er mulig, sier Stoltenberg.
Ikke et tema
Han mener at retningslinjene fra Finansdepartementet er tydelige på at man ikke skal være investert i selskaper som medvirker til brudd på folkeretten.
– Pensjonsfondet har allerede trukket seg ut av mange selskaper. Vi er opptatt av å trekke oss ut av de selskapene som medvirker til brudd på folkeretten. Det kan være israelske selskaper, men det kan også være selskaper som ikke er israelske, sier Stoltenberg.

Finansministeren mener at Oljefondet opererer med strenger regler.
– Det er et pensjonsfond med veldig klare retningslinjer og stramme rammer. Det fins knapt et annet statlig fond som har så strenge rammer, som har ført til uttrekk av veldig mange selskaper. Men så har vi nå fått et eksempel på at det kan være at retningslinjene ikke er fulgt, legger Stoltenberg til.
Stoltenberg vil ikke umiddelbart si seg enig i at retningslinjene for Oljefondet bør endres.
– Nå skal vi først håndtere det akutte. Så er det alltids en vurdering om vi skal endre retningslinjene, men hovedproblemet har ikke vært at retningslinjene har vært gale, men om praktiseringen av dem har vært tilfredsstillende. Det må vi først håndtere nå.
Enkelte har ment at Nicolai Tangen bør gå av som leder for Oljefondet i lys av disse avsløringene. Det avviser Stoltenberg.
– Det handler ikke om det, sier finansministeren.
– Ekstremt problematisk
Det startet med at at Aftenposten omtalte aksjekjøpene i Bet Shemes Engines Holdings, som utfører vedlikehold av det israelske forsvaret (IDF) sine jagerfly.
E24 fulgte opp med at Norge også investerer i Next Vision Stablilized Systems, et selskap som leverer kameraer som brukes i dronene til IDF.
TV 2 meldte samtidig at Oljefondet ved nyttår satt på aksjer for 1,15 milliarder kroner i ICL Group, som produserer fosfor.
– Det er ekstremt problematisk, kommenterte generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty.
Har ikke blitt hørt
Samtidig har flere aktører tidligere bedt Oljefondet og regjeringen til Jonas Gahr Støre om å se nærmere på investeringene i israelske selskaper.
50 norske organisasjoner ba om dette i mai i år, gjennom et brev til Finansdepartementet.
En gruppe historikere har på eget initiativ sett nærmere på Oljefondets israelske investeringer og sendte 30. juni en rapport om sine funn, der de konkluderer med at minst 30 selskaper burde ekskluderes.
– Vi mottok den rapporten, bekrefter Stoltenberg onsdag.
Og i starten av juni var det en votering i Stortinget om et forslag om å vedta at Norge Bank ikke kan investere i selskaper som selger våpen til Israel. Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet stemte nei til forslaget.