Stjernekokken har delt ut 350 millioner måltider i kriseområder. Er det nok til å vinne Nobels fredspris?

Fredag skal Nobelkomiteens nye leder, Jørgen Watne Frydnes, for første gang stille seg bak mikrofonen for å kunngjøre mottageren av verdens kanskje mest prestisjetunge pris.

Øyeblikket vil bli fulgt av TV-seere over hele kloden. Mottageren vil bli overlesset med henvendelser fra medier og andre som vil ha en kommentar eller en bit av æren.

I år kunngjøres prisen i en verden preget av uro, krig og frykt. Fredsprosesser? Forbrødring? Nedrustning? Alfred Nobels kriterier for fredsprisen, som han la frem i sitt testamente i 1895, virker fjerne. De blodige konflikter i Ukraina, Sudan og Midtøsten raser videre uten særlig håp om bedring.

Hele 19 ganger tidligere har Nobelkomiteen nektet å dele ut en fredspris, stort sett fordi verden rett og slett var for ufredelig. Sist gang uten pris var i 1972.

Men i år blir det fredspris. Det lover direktør Olav Njølstad ved Nobelinstituttet.

– Det blir en verdig vinner også i år, sier Njølstad til nyhetsbyrået AFP.

Hvem det blir, er en godt bevart hemmelighet. Men det er lov å gjette.

Her er noen steder vi kan starte:

1. Hvor mange er nominert?

Til Nobels fredspris for 2024 er det registrert i alt 286 kandidater – 197 personer og 89 organisasjoner. Det er betydelig færre enn fjorårets 351 gyldige nominasjoner. Fristen for å nominere var 31. januar.

En nominasjon trenger i seg selv ikke å bety så mye. Tusenvis av mennesker verden over, fra medlemmer av nasjonalforsamlinger og regjeringer til internasjonale domstoler, universitetsrektorer og tidligere fredsprisvinnere, kan nominere kandidater til fredsprisen.

Nobelkomiteen holder nominasjonene hemmelige i 50 år, men ofte velger noen å fortelle hvem de har nominert.

2. Hvem er favorittene?

Hos bookmakerne er det mindre aktivitet rundt fredsprisen enn tidligere år. Men to navn som går igjen i bettingmarkedet er den russiske aktivisten Alexej Navalnyj og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Navalnyj døde i et russisk fengsel i februar. Fredsprisen kan ikke tildeles døde personer med mindre de døde etter nominasjonsfristen, så det er derfor teoretisk mulig at han kan være årets fredsprisvinner.

Alexej Navalnyj ble hedret under begravelsen i Moskva i mars. Foto: Reuters / NTB

Ser man forbi bettingmarkedet, er listen til direktøren ved fredsforskningsinstituttet Prio ofte en god pekepinn på hvilke navn som kan være aktuelle.

I år mener direktør Henrik Urdal at prisen bør gå til OsseOsseOrganisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa.-kontoret for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter. Han har også Den internasjonale domstolen (ICJ) og FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (Unrwa) på listen sin.

3. Andre som har utmerket seg?

Her kan det være nyttig å se på hvilke personer og organisasjoner som har forsøkt å redusere lidelsene i de mange konfliktene og katastrofene som pågår i verden.

Blant dem: Den spansk-amerikanske stjernekokken José Andrés. Organisasjonen hans, World Central Kitchen (WCK), har på 14 år etablert seg som en viktig aktør i humanitære kriser. Ved å bruke lokalt ansatte og lokalprodusert mat klarer WCK ofte å være tidligere på plass i kriseområder enn andre organisasjoner. Siden 2010 har organisasjonen delt ut over 350 millioner måltider.

World Central Kitchen har lenge delt ut mat til sivilbefolkningen i Gaza. Bildet er fra mai. Foto: RAMADAN ABED, Reuters / NTB

I april ble syv WCK-ansatte drept etter et bombeangrep i Gaza, der organisasjonen jobbet med å levere mat til sivilbefolkningen. WCK var også raskt på plass i de flomrammede områdene i USA etter orkanen Helene i september.

José Andrés er nominert til årets fredspris av en gruppe amerikanske politikere, anført av tidligere speaker Nancy Pelosi.

– Andrés og teamet hans er intet mindre enn helter for menneskeheten – ikke bare fordi de bekjemper sult, men også fordi de sprer håp, skriver Pelosi i nominasjonsbrevet sitt.

4. Hvem har nominert fredsprisvinnerne før?

Hvis man ser på prisvinnerne de siste fem årene, har de en viktig fellesnevner: Alle er nominert av nordmenn, som regel profilerte politikere. For å ta de siste tre årene:

• I fjor ble iranske Narges Mohammadi nominert av MDG-politikeren Rasmus Hansson. Hun var tidligere blitt nominert av to SV-politikere.
• I 2022 vant Ales Bjaljatski, Memorial og Center for Civil Liberties. Memorial var flere ganger nominert av SV og Høyre-leder Erna Solberg.
• I 2021 gikk prisen til journalistene Maria Ressa og Dmitrij Muratov. Ressa var nominert av statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

5. Hvem har stortingspolitikerne nominert i år, da?

Noen eksempler: Ap-politikeren Åsmund Aukrust har nominert Unrwa. Organisasjonen Reportere uten grenser er nominert av Høyre-politikeren Sveinung Stensland. Kathrine Kleveland fra Senterpartiet ønsker å gi prisen til bistandsorganisasjonen Care, ifølge Altinget.

En populær mann på Stortinget er Jens Stoltenberg, som nylig gikk av som Nato-sjef. Den tidligere norske statsministeren og Ap-lederen er nominert av både Christian Tybring-Gjedde (Frp) og Abid Raja (V).

Jens Stoltenberg er nominert av flere norske politikere. Foto: Siri Øverland Eriksen

Venstre-leder Guri Melby vil at prisen skal gå til Hongkong-aktivisten Chow Hang-tung, mens hennes partifelle Alfred Bjørlo har nominert skoleorganisasjonen United World Colleges. Leder i Rødt, Marie Sneve Martinussen, vil gi prisen til organisasjonene Al-Haq og B’tselem, ifølge Altinget.

MDGs Lan Marie Berg ønsker en fredspris til FN-sjef António Guterres. Det gjør også SVs Audun Lysbakken, mens partileder Kirsti Bergstø har nominert Den palestinske røde halvmåne og Den internasjonale røde kors-komiteen.

Hva med Dag Inge Ulstein, som ønsker å bli ny leder for KrF? Han vil gi prisen til pave Frans.

Spennet er stort. Svaret får vi fredag 11. oktober klokken 11.