Stine fant et over 1000 år gammelt tunanlegg ved en tilfeldighet: – Vil aldri oppleve lignende

– Det her er så spesielt at jeg nesten ikke kan beskrive det. Å gjøre et sånt funn, det er virkelig sjeldent, sier arkeolog Stine Grøvdal Melsæther i Nordland fylkeskommune.

Melsæther satt en sen sommerettermiddag på kontoret for å kartlegge området til en ny kraftlinje i Alsvåg i Øksnes kommune, da hun plutselig i sidesynet så noe på satellittbildene.

– Et lite stykke unna traseen vi jobber med, så jeg noe som skilte seg veldig fra det naturlige terrenget rundt. Jeg kunne se at det var strukturer som lignet hustufter som lå i en slags ringformasjon på en liten høyde, forteller Melsæther.

Det trente arkeolog-øyet forstod raskt at hun hadde funnet noe helt spesielt.

– Jeg løp ut i gangen for å rope på kollegaene mine, for jeg ble så glad. Men det var sent og sommer, så det var ingen på kontoret.

1000 år gammelt

Det hun har funnet er et såkalt tunanlegg fra jernalderen.

Dette er et sted folk som bodde langt unna på jernaldergårdene kom for å samles for spesielle anledninger. Likemenn som møttes på en nøytral plass. Fortsatt er det mye vi ikke vet om tunanleggene i Norge.

– Tunanleggene er ikke så veldig nøye undersøkt tidligere. Men vi vet at de kom hit for å gjøre viktige ting. Kanskje de drev med en slags form for politikk og fatta viktige beslutninger i jernaldersamfunnet. En rådende teori er jo at dette her er en slags forløper til det som vi seinere kjenner som tingsteder, forklarer Melsæther.

Men dette er lenge før tingstedene som vi kjenner dem. Dette kan være så mye som 700 år eldre enn tingstedene.

Tunanleggene finner vi langs norskekysten i perioden 200 til ca. 900 etter Kristus, i perioden som ledet fram til at Norge ble samla under én konge.

Ærefrykt

Det finnes i dag 12 av dem i Nordland, 2 i Troms og til sammen rundt 30 i Norge. Man har tidligere trodd man har funnet de fleste tunanleggene.

– Det er med stor ærefrykt jeg er her i dag. Det er en så stor glede og noe jeg nok aldri vil oppleve igjen i min karriere.

– Første gang jeg gikk til funnstedet kom jeg over en liten sti og tenkte at her, for over 1000 år siden gikk det folk for å samles ved dette tunanlegget. Det er helt fantastisk, sier en rørt arkeolog.

Det at arkeologene nå har satellittdata som dekker hele Norge har gjort en stor forskjell i hvordan det jobbes med arkeologi i Norge.

Som dette funnet, langt utenfra allemannsvei hadde nok aldri blitt funnet uten satellittbildene. Og det har medført til en rekke arkeologiske funn i hele Norge.

Hvorfor det er så mange i Nordland vet man ikke. Men man vet at Nordland var et maktsenter i jernalderen. Det kan også være at andre steder i landet er jorda pløyd og det er bygd ut mer. Kanskje kan det også ha noe å gjøre med at fylket vårt er så langstrakt, med lang og noen ganger risikabel reisevei.

Finner trekull

På tunanlegget i Alsvåg er det funnet seks til åtte hustufter og 20 groper som mest sannsynlig er brukt til kokegroper.

Ei tuft er det som ligger igjen i dag etter noe som har vært ei bygning.

Og nå, over 1000 år senere, så ser vi dem som en forsenkning i terrenget med voller på sidene. Og inni ei tuft, har de som kom på besøk hit overnatta, kanskje laga mat og hatt et ildsted for å holde varmen.

– I dag har vi åpna ei tuft og ei grop for å ta prøver. Der finner vi tykke linser med trekull, som viser oss at her har det vært intensiv aktivitet. I den ene tufta her nå, så har vi i tillegg til selve trekullet funnet et såkalt kulturlag, forteller arkeolog Vemund Emil Hoffmann.

Han viser oss ned i en av gropene. Flere lag, tydelig for øyet.

Det er også funnet varmepåvirka steiner. De er skjørbrent og røde, påvirka av varmen som har vært nedi gropene for så mange år siden.

– Så her ser vi da restene etter et ildsted. Man ser en fin kurve i kanten på hullet her. Med voldsomt mye trekull. Så det blir jo helt kullsvart når man gnir fingrene. Sannsynligvis har det vært en slags skoningstein eller noe lignende i bunnen, forteller Hoffmann.

– Et kulturlag kan antyde at det har vært ganske lang periode med aktivitet. Det har vært et hus her. Det har vært varme og aktivitet. Hvis det er kulturlag over ildstedet, kan det tyde på at det har vært ulik organisering i huset i ulike perioder. Det kan tyde på det har vært i bruk i flere generasjoner. Det er spennende, sier Hoffmann.

Nå skal prøvene undersøkes og arkeologene prøve å karbondatere aktiviteten.

– De to prøvene vi tok i dag er det eneste vi skal gjøre her. Nå skal vi prøve å tidfeste det, også skal vi la det være i fred slik at det kan oppleves av fremtidige generasjoner, sier Melsæther.