Stillhet hjalp Hasan ut av gjengkriminalitet

Nesten fire år etter at han slapp ut, møter NRK han utenfor Halden fengsel. Hasan Naqvi legger ikke skjul på at det er spesielt å være tilbake ved de høye betongmurene.

– Jeg får ikke noen gode vibrasjoner av de murene. De murene føles onde fordi det er de murene som har stoppa meg i å møte familien min.

Han er klar over at det var konsekvensene av handlingene hans som førte han dit, men likevel føles murene onde.

Young Guns ble som familie

Som 15-åring hadde Hasan mistet både moren og faren sin. I årene som fulgte ble gjengen Young Guns hans nærmeste.

Gjengen ga han trygghet og aksept, men førte også til at han havnet i trøbbel. 49-åringen har sittet inne for gjengrelatert vold og narkotikalovbrudd flere ganger.

I dag ser livet annerledes ut. Hasan bor i Jessheim og jobber som regnskapsfører.

Et såkalt «stillhetsretreat» i fengselet får mye av æren for at han har klart å holde seg unna kriminalitet de siste årene.

Stille i 21 dager

Siden 2013 har Halden fengsel tilbudt et stillhetsretreat i regi av Frelsesarmeen, Den norske kirke og Kriminalomsorgen til sine innsatte.

I 21 dager bor en liten gruppe innsatte i sin egen del av fengselet avskåret fra resten. Målet er at de skal være helt stille i tre uker.

Det eneste avbruddet er en daglig samtale med en prest.

Hasan var skeptisk. Særlig fordi han måtte gi fra seg ting som var viktig for han for å overleve hverdagen i fengselet.

– Når du allerede sitter i fengsel, så skal du i tillegg gi fra deg TV-en og alle sånne ting. Det føltes ut som en frivillig straff.

Men til slutt sa han ja. Perioden i stillhet er blitt dokumentert i filmen «Straff», som kom på kino nylig.

Stillhet ble avgjørende

I starten synes han det var kleint å være helt stille. Rart å omgås de andre uten å si noe.

Men etter hvert opplevde han at stillheten tvang han til å se innover, og at han ikke lenger kunne flykte fra sine egne tanker.

Ikke minst ble prest Marit Skartveit viktig for ham. Han følte han kunne si hva som helst til henne, uten å være redd for at det straffet seg på et senere tidspunkt.

– Det er veldig stas å bli kjent med disse folka, og få se hvor fine de er. Jeg har veldig tro på at når de selv får se hvor bra de er, så har de masse å gi til samfunnet, sier Skartveit.

Skartveit har sett at prosjektet har hjulpet flere innsatte, og tror det handler om at de får ro til å tenke de lange tankene.

– Jeg tror jeg fikk et vendepunkt i retreat uten at jeg egentlig forsto det der og da, sier Hasan.

Bestemte seg for å holde fokus på det viktige

I løpet av stillhetsperioden innså han hva som er viktig i livet hans.

Han tenkte over hvem han alltid valgte å ringe de 20 minuttene han fikk til rådighet til telefontid i uka; de to barna og resten av familien.

Tidligere har Hasan erfart at han kan ha bestemt seg for én ting under soning, men at prioriteringene har endret seg idet han ble løslatt.

Men i stillhetsretreaten bestemte han seg for at han skulle fortsette å holde fokus på det viktigste, også når han kom ut.

Psykolog: – Hjernen er tilpasset en annen tid

Psykolog Elisabeth Bakke Husabø har brukt stillhet i behandling av barn og unge som sliter med angst.

– Ungdomstiden er jo den tiden i livet hvor vi skal finne ut hvem vi er og hva vi vil med livene våre. Det er et arbeid som nok kom mer naturlig for 30 eller 100 år siden, for da hadde man mer stillhet rundt seg, sier Husabø.

Hun mener menneskehjernen er tilpasset en helt annen tid enn den vi lever i nå.

– Nå blir vi hele tiden eksponert for inntrykk, som gjør at det sendes signaler rundt i hjernen konstant. I dag kan vi gå gjennom hele livene våre uten stillhet.

Med stillhet mener ikke psykologen bare tid uten lyd, men også uten mobil og TV. Skjerm er også en form for støy, mener hun.

– Total stillhet i 21 dager er jo veldig ekstremt. Men i en vanlig hverdag kan det å begynne med fem minutter stillhet om dagen også være betydningsfullt. Stillhet gir oss mulighet til å møte våre egne følelser.

– Det tryggeste ville vært å ringe de gamle brødrene

Da Hasan ble løslatt fra fengsel ble han først usikker på hvor han skulle dra.

– Det tryggeste ville vært å ringe de gamle brødrene. For da hadde leilighet og penger vært ordna på et par dager. Men så tenkte jeg: «nå må jeg ikke bytte prioritering».

Han endte opp med å bo hos ekskona i et par måneder, for så å flytte inn i et kollektiv.

Nå bor Hasan alene i et hus i Jessheim, og har klart å holde løftet han ga seg selv under stillhetsperioden.

Fortsatt søker han stillhet, og anbefaler andre uavhengig av livssituasjon å gjøre det samme:

– Du blir tvunget til å se hva det er som skjer inni deg, ikke sant? Til vanlig så har vi Netflix, TikTok og telefon. Alt for å unngå våre egne tanker.