– Dette må være ulovlig. Hva med Anitas rett til å bo der hun vil? spør moren, Monica Holt. Hun gråter i telefonen.
Søndag skrev VG om foreldreparet fra Siljan som fikk beskjed om at den utviklingshemmede datteren deres var tatt med på en «hyggelig utflukt» fra boligen som foreldrene hadde kjøpt til henne.
Bakgrunnen var en lang konflikt mellom foreldrene og tjenesteleverandøren Ecura, som kommunen fryktet kunne føre til at Anita mistet personellet rundt seg.
Etter å ha ventet på svar fra Statsforvalteren i over et halvt år, kom svaret denne uken: Kommunens vedtak om flytting blir stående.
Jusprofessor reagerer
Bjørn Henning Østenstad ved UiB, ledet Tvangslovutvalget
og er en av Norges fremste eksperter på tvang og forvaltningsrett .Jusprofessoren har lest den ferske avgjørelsen fra Statsforvalteren om at Anita ikke skal flytte hjem.
Østenstad reagerer på at Statsforvalteren fastslår at «bruker har ikke motsatt seg flyttingen» – uten å gi en nærmere begrunnelse for hvordan de har kommet frem til den konklusjonen.
– Hva er det konkrete grunnlaget for denne vurderingen? Er hun spurt? spør Østenstad:
– Når har eventuelt spørsmålet blitt tatt opp? Og har problemstillingen blitt lagt fram for henne på en tilrettelagt måte, så konkret og lettfattelig som mulig, slik at hun kan ha hatt en sjanse til å forstå hva det gjaldt?
Østenstad påpeker at kommunene i utgangspunktet har stor frihet når det gjelder å bestemme hvor tjenester til utviklingshemmede skal gis.
Han mener likevel at man må skille mellom selve vedtaket om flytting og hvordan kommunen gjennomfører flyttingen.
Jusprofessoren mener at Statsforvalteren ikke skiller klart nok mellom disse to spørsmålene.
Statsforvalteren viser i vedtaket til at Anita ikke har samtykkekompetanse
og at helsepersonell derfor kan ta avgjørelser om helsehjelp for henne, ifølge loven.– Vurderingen av om personen motsetter seg et tiltak skal gjøres uavhengig av om vedkommende er samtykkekompetent eller ikke, svarer Østenstad til dette:
– Man kan ikke unnlate å undersøke hva personen mener på grunn av manglende samtykkekompetanse. Dette er helt grunnleggende.
Vil ikke svare på spørsmål
VG har spurt fylkeslege Sigmund Skei hos Statsforvalteren følgende spørsmål:
- Dere skriver at «bruker har ikke motsatt seg flyttingen"» Hvordan kan dere vite dette sikkert?
- Da foreldrene besøkte datteren etter flyttingen, skrev de til kommunen at de oppdaget «masse sår og merker på hodet, hake, lepper og hals.» Kan dette være uttrykk for motstand mot flyttingen?
– Statsforvalteren har taushetsplikt. Det vil være et brudd på taushetsplikten å svare dere på spørsmål knyttet til denne konkrete saken. Vi kan derfor ikke kommentere saken i media, sier fylkeslege Skei.
Anitas mor har overfor VG vært åpen om datterens kommunikasjonsvansker.
– Hun klarer ikke å uttrykke seg. Hun vet sikkert hva hun vil, men klarer ikke å kommunisere det, sier Monica Holt.
– Har dere blitt kontaktet for å formidle hva Anita vil?
– Vi er aldri blitt spurt om vi tror Anita ønsket å flytte til Skien.
For å avgjøre om Anita har vært utsatt for tvang, forklarer jusprofessor Østenstad at det holder at hun har en «vag evne» til å oppfatte hva flyttingen innebar. Er det i så fall sannsynlig at hun ville protestert om hun ble spurt og fikk muligheten?
Kan være ulovlig
Østenstad forklarer at faktisk motstand og «omgåelse av motstand» er likestilt i tvangslovgivningen. Det siste kalles på godt norsk «manipulasjon», ifølge Østenstad.
– Dersom det legges til grunn at Anita kan ha en vag oppfatning og sannsynligvis ville ha protestert, vil dette ha karakter av en omgåelse av Anitas motstand. Hun blir tatt med på en «utflukt», for så ikke å få komme hjem. Og hun klarer ikke å reise hjem på egen hånd. Det er tvang etter loven, uansett hvilket tvangsregelverk på helsefeltet en viser til, forklarer Østenstad.
Da kan det dreie seg om et ulovlig tiltak.
– Dersom flyttingen av Anita ble gjennomført med tvang, har tiltaket helt klart ikke hjemmel i den bestemmelsen
som er vist til av kommunen, poengterer han.Siljan kommune og Ecura avviser at det har vært brukt tvang under gjennomføringen av flyttingen. «Bruker tilpasset seg fint», ifølge kommunen.
Var flyttingen lovlig hvis det ikke ble brukt tvang? Østenstad problematiserer også dette:
– Da må man vurdere om Anita ville samtykket til flyttingen dersom hun hadde vært samtykkekompetent. Her må man ha god kjennskap til personen for å svare. Det har ikke jeg, understreker han.
Men det har mamma Monica Holt.
– Hun har ingen andre enn oss: Hvorfor skulle Anita ønske å flytte inn i en kjeller langt vekk? har hun tidligere uttalt til VG.
KJELLER: I dag sover Anita i kjelleretasjen i den boligen hun har blitt flyttet til, i nabokommunen Skien. Foto: Privat / Privat
Vil klage på avgjørelsen
Etter loven skulle hun og faren ha fått medvirket i spørsmålet om flytting.
Statsforvalteren viser til «hyppig kontakt» om Anitas tilbud tidligere – og mener derfor at kommunen har oppfylt kravet til medvirkning.
Foreldrene til Anita vil nå klage til Sivilombudet.
– Det er den enste muligheten vi har igjen, sier Monica.
Saksbehandlingsfeil
Statsforvalteren gir imidlertid kommunen kritikk for å ha begått en sakbehandlingsfeil da de sendte forhåndsvarsel etter at selve flyttingen fant sted.
– Statsforvalteren kaller det en «saksbehandlingsfeil», men vi opplevde det som en kidnapping, sier Monica Holt.
Fylkeslege Sigmund Skei ønsker ikke å kommentere uttalelsen.
Kommunalsjef for Helse i Siljan kommune kommenterer Statsforvalterens vedtak slik:
– Vi konstaterer at Statsforvalter deler kommunes vurderinger i saken.
VG har også stilt Ecura flere spørsmål om hva Anita sa og gjorde da hun ble flyttet fra Siljan til Skien:
– Var det Ecuras inntrykk at hun ønsket å flytte til nabokommunen?
– Det er slik som vi har understreket tidligere at vi ikke kan uttale oss om våre vurderinger av dette, uten å være i konflikt med taushetsplikt, skriver fagdirektør Jonny Finstad i Ecura.
Ecura har tidligere avvist at det er snakk en «kidnapping». De har forklart at helgeutflukten ble planlagt før kommunens vedtak om flytting.
Tips oss
Journalist
Erlend Ofte Arntsen har bidratt til avsløringer fra krim- og justisfeltet, lukkede miljøer og offentlig forvaltning – samt «Tindersvindleren». I 2016 ga han ut boken «Fremmedkrigerne», om nordmenn som ble med i IS.
Journalist
Gravejournalist i VG. Jobber særlig med saker om offentlig pengebruk og økonomiske misligheter. Louise har bakgrunn som økonom og statsautorisert revisor, og jobbet tidligere med gransking og revisjon i PwC før hun kom til VG.
Journalist
Journalist i VGs avdeling for undersøkende journalistikk.