Statsbudsjettet: Kommuner krever kontanter rett inn på konto

Kommuner i Norge bruker mer penger enn de har og drar kredittkortet oftere.

Og i Midt-Telemark møter NRK en pessimistisk ordfører før statsbudsjettet blir lagt frem.

– Det har gått fra ille til verre, forteller Siri Blichfeldt Dyrland fra regjeringspartiet Senterpartiet, om tilstanden i kommunen.

– Hvor ille er det?

– Det må et under til for at vi ikke havner på Robek-lista i starten av 2025.

– Send mer penger

I Larvik har de store forventninger til mandagens statsbudsjett for neste år. De to kommunene blir sett på som såkalte «skattesvake» kommuner.

– Det er en avgrunn mellom det regjeringen lover på våre vegne, og det vi er i stand til å levere. Nå forventer jeg at de leverer på det de sier, sier Høyre-ordfører Birgitte Gulla Løken.

Der startet det mye omtalte kommuneopprøret. Larvik fikk med seg en stor gjeng med ordførere som protesterte mot et urettferdig inntektssystem.

– Støre-regjeringen prøver å skryte på seg et historisk løft for kommunene. Men det er det ikke. Med inflasjonen er vi tilbake på 2016-nivåer, hevder ordføreren.

Hun mener det må komme en betydelig økning i penger som kommunen kan bruke som den vil.

– Vi burde fått 200 millioner kroner mer enn i dag, men det skjønner jeg at ikke går sånn over natta. Men vi trenger en langsiktig plan.

Beskjeden fra en annen Vestfold-kommune, Horten, er heller ikke vanskelig å forstå;

– Mitt budskap til alle som sitter på Stortinget og i regjering er, send oss mer penger. Vi klarer det ikke ute her i kommunene, sa Arbeiderparti-ordføreren til NRK nylig.

Valgløftene kan sprekke

Torsdag skrev NRK at kommuner og fylkeskommuner over hele landet ligger an til at budsjettene sprekker med til sammen rundt 10 milliarder i 2024.

I den fire år gamle kommunen Midt-Telemark har de nå kuttet i eldreomsorgen, og nå kan en skole i bygda bli lagt ned.

– Det er mye følelser, selvfølgelig. Jeg får bare håpe at valget tas med et godt grunnlag, som de kan stå for, sier rektor Venke Raundalen ved Folkestad skule.

Men ordføreren gikk til valg på å beholde skolene.

– Å måtte legge ned en skole er tøft for alle kommuner, og spesielt for en «senterpartist».

– Vi får ikke mange mulighetene til å være politikere, vi må bare lete etter hva vi skal ta ned. Og når vi nå er på vei inn i Robek kan det oppleves veldig ... svart, egentlig, sier ordføreren.

Håper på mer enn lovet

I mai varslet regjeringen at kommunene skulle få 2,5 milliard ekstra til kommunene i landet.

Også i Midt-Telemark erkjenner ordføreren at det ikke er nok med litt mer inntekter:

– Jeg er selvfølgelig takknemlig for at inntektssystemet blir endret og vi må også gjøre jobben selv, men dette er ikke nok for å holde oss unna Robek. Vi ønsker oss enda mer til de skattesvake kommunene, sier Siri Blichfeldt Dyrland.