Statsbudsjettet: Dette må du vite

Dyrtid, høy rente og kommuner under press: Mange har store forventninger til morgendagens statsbudsjett. Dette må du vite før finansministeren legger frem planen.

Mange har forventninger til hva finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har med seg i posen når statsbudsjettet legges frem. Dette bildet er fra i fjor. Foto: Fredrik Solstad / VG / NTB

Mandag legger finansministeren frem statsbudsjettet for 2025.

Der får du svar på hva du kan vente deg av skatter, avgifter og tilskudd, og hvordan kommuner, bedrifter og lønnstakere kommer ut i fordelingen av nesten 2.000 milliarder kroner.

Du kan følge E24s fortløpende dekning her.

Ifølge lekkasjene vil regjeringen blant annet bidra til å dempe vann- og avløpsgebyrene og hjelpe unge som står utenfor arbeidslivet.

Styreleder Gunn Marit Helgesen i kommunenes organisasjon KS. Foto: Heiko Junge / NTB

Men det er alltid uløste oppgaver igjen. Folk rammes blant annet av at mange kommuner sliter og må prioritere beinhardt.

– Det blir reduserte tjenester i barnehager, skoler blir lagt ned, fritidsklubber legges ned, fylkesveier får mindre asfalt, ferge- og busstilbud blir redusert. Dette gjelder alle de tjenestene innbyggerne våre forventer, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i kommunenes organisasjon KS til E24.

– Gruer du deg til dette statsbudsjettet?

– Jeg gruer meg ikke, men jeg håper virkelig at regjeringen og Stortinget har skjønt alvoret hos kommunene og fylkeskommunene. Våre tall viser en massiv budsjettsprekk på 10 milliarder. Det er store tall, og da blir kommunene tvunget til å se på hvilke tjenester de kan tilby, sier Helgesen.

– Forverrer seg nærmest dag for dag

Kommunene og fylkeskommunene fikk en styrking på 6,4 milliarder i mai i år, men ifølge Helgesen trengs det enda mer for å opprettholde de tjenestene folk forventer.

– De milliardene som regjeringen la frem i mai er spist opp for lengst, sier Helgesen.

– Det forverrer seg nærmest dag for dag.

Helgesen hevder at kommunene ikke har hatt noen reell vekst i inntektene, mens det kommer stadig flere krav og regler. Rentene har steget, det samme har andre kostnader i forbindelse med dyrtiden, og det kommer mange flyktninger fra Ukraina.

– Vi har vist hvordan det står til der ute. Da forventer vi mer, eller så må man gå ut og si til befolkningen hva de ikke lenger kan forvente seg av tjenester, sier KS-styrelederen.

– Tror du det kommer et godt nok opplegg?

– Jeg lever i håpet, og det er helt avgjørende at det skjer. Det må være umulig for Stortinget å ikke nå ha sett konsekvensene for innbyggerne ute i landet.

Nederst i saken kan du se hvilke kommuner som ifølge KS har mest og minst handlingsrom.

LO-lederen: – Vanskelige tider

– Det er jo fortsatt mange utfordringer for medlemmene våre. De sliter med høye priser, og de sliter ikke minst med høye renter på boliglån, så det er vanskelige tider, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til E24.

– Nå fikk vi heldigvis på plass et godt lønnsoppgjør i vår, som gjør at vi ser reallønnsøkning, legger hun til.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Før neste års statsbudsjett er LO særlig bekymret for de unge. Over 100.000 unge står utenfor arbeid og utdanning, og LO ønsker seg en ungdomspakke.

– Arbeidsminister Tonje Brenna har kommet med en pakke spesielt rettet mot unge og arbeidsmarkedstiltak, og det er vi glade for. Vi peker også på boligbygging, og håper det kommer mer på mandag, sier Følsvik.

– En av de største utfordringene for unge med vanlig yrkesutdanning er at de ikke har mulighet til å skaffe seg en bolig i byene våre. Det er et stort problem som vi håper regjeringen tar med seg inn i dette budsjettet.

Advarer mot innstramming

Følsvik er spesielt bekymret for at folk rammes av stram kommuneøkonomi, som påvirker skole, helse og generell velferd.

– Det tar også regjeringen på alvor, og kommunalministeren har sagt at det kommer mer, sier hun.

LO mener at regjeringen har rom til å stimulere økonomien ved å bruke enda mer oljepenger.

– Hva er den største feilen Vedum og Støre kan gjøre i budsjettet?

– Det som hadde vært alvorlig hadde vært hvis man strammet ytterligere inn nå. Vi har en relativt høy arbeidsledighet, så det å stramme inn hadde ikke vært riktig vei å gå.

– Bra å kunne gi honnør

Huseierne er fornøyde med at regjeringen denne uken varslet at den foreslår å redusere merverdiavgiftssatsen på vann og avløp fra 25 til 15 prosent fra 1. mai neste år.

– Når applauderte du sist et statsbudsjett?

– Det begynner å bli en stund siden, sier administrerende direktør Morten A. Meyer i Huseierne.

– Det har vært dårlige nyheter for boligeiere gjennom de siste årene. Det er bra å kunne gi honnør til regjeringen for å imøtekomme landets boligeiere med lavere moms, det vil gagne husholdningene, sier han.

Administrerende direktør Morten A. Meyer i forbrukerorganisasjonen Huseierne. Foto: Huseierne

Han mener likevel at avgiftskutt ikke er nok, og håper staten vil kreve mer samarbeid mellom kommunene og sikre en mer effektiv vann- og avløpssektor.

– Dette grepet gjør ikke noe mer enn å dempe gebyrveksten, det gjør ikke sektoren mer effektiv, sier Meyer.

– Bokostnadene er fordoblet

Også huseiere merker dyrtiden, ifølge Meyer.

– Våre tall viser at de samlede bokostnadene er fordoblet fra 2017 til 2024, inkludert rentekostnader, energi, kommunale avgifter, eiendomsskatt, forsikring og løpende vedlikehold, sier han.

– Den viktigste komponenten her er rentekostnadene, så aller øverst på vår liste er et budsjett som bidrar til raskere reduksjon i styringsrenten.

Innstramminger er imidlertid lite sannsynlig. Flere økonomer venter økt oljepengebruk til neste år, blant annet fordi Oljefondet har økt svært mye i verdi gjennom 2024.