Statsbudsjettet 2026: Her er lekkasjene

Klokka 10 legger regjeringen frem forslag til budsjett for neste år. På forhånd er likevel mye av det regjeringen vil bruke penger på, kjent.

Årsaken er at regjeringen ved flere anledninger den siste tiden har skrytt av satsingsområdene som skal få penger.

Et grovt regnestykke viser at regjeringen de siste ukene har lekket budsjettnyheter og kommet med satsinger for godt over 20 milliarder kroner.

Men det skal også kuttes.

Tiden med svært lave avgifter på elbiler kan nærme seg slutten. I tillegg vrakes Stad skipstunnel. Tunnelen blir rett og slett for dyr, mener statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

– Kommer det til å komme andre signaler om å stoppe noen av de andre store prosjektene som er på gang?

– Noen ganger må vi ta noen tøffe valg. Det blir ofte slik at når det er klare økninger, som det er på forsvar og norgespris, hører det med til historien at de pengene må tas fra et sted. Alt skal henge sammen, og det gjør dette budsjettet, sa Støre til NRK i går.

Strømstøtteordningen norgespris kommer til å koste dyrt.

I mai anslo regjeringen at kostnadene kan bli opp mot 7 milliarder kroner til neste år dersom 70 prosent av husholdningene i Sør-Norge velger norgespris. I statsbudsjettet som legges frem i dag, er det varsla at regjeringen vil komme med nye anslag for kostnadene.

Her er noen av de største budsjettlekkasjene:

Øker forsvarsbudsjettet

Forsvar er en av de største postene i statsbudsjettet. Neste år vil regjeringen øke forsvarsbudsjettet med 4,2 milliarder kroner, melder TV 2.

Dermed blir forsvarsbudsjettet på rundt 112 milliarder kroner, i tillegg til støtten til Ukraina. Målet med å øke pengebruken er å få flere ansatte, vernepliktige og reservister og å investere i nytt materiell.

Satsingen på forsvar vil ifølge Støre komme på bekostning av andre budsjettområder:

– Men dette er riktig å gjøre, og jeg er glad for at det er et samlet storting som støtter den kursen, sa han til TV 2 i sommer.

I tillegg vil regjeringen bruke 106 millioner kroner til ulike nordområdetiltak til neste år, som både skal bidra til sikkerhet og beredskap, og ha som mål å tiltrekke seg flere folk. Det skriver regjeringen i strategien sin.

Millioner til barn og unge

En av regjeringens viktigste saker har vært å få flere unge ut i jobb. Innen 2030 er målet at 30.000 flere under 30 skal være i arbeid.

Regjeringen tar flere grep i budsjettet for å forsøke å få det til.

Potten til arbeidsmarkedstiltak økes med 600 millioner kroner, til 12,5 milliarder kroner. Blant annet vil regjeringen gi 172 millioner kroner til et forsøk med arbeidsrettede ungdomsprogram.

I tillegg settes det av 500 millioner kroner til det såkalte skattelotteriet, meldte VG. Det skal trekkes ut 100.000 unge som får et arbeidsfradrag på 125.000 kroner.

Ideen om å gi skattelette etter loddtrekning ble lansert av finansminister Jens Stoltenberg (Ap) i vår, og møtte hard kritikk fra Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet.

Men ideen til Stoltenberg er ikke ny. Allerede i 2022 foreslo skatteutvalget, ledet av økonomiprofessor Ragnar Torvik, arbeidsfradrag for unge.

– Jeg er veldig glad for at vi nå ser en prosess der skatteutvalgets utredning blir tatt ut av skuffen, sa Torvik til NRK.

– Det er en økning i unge som står utenfor arbeidslivet. Det å få kunnskap om hvordan vi kan hjelpe dem inn i arbeidsmarkedet, er avgjørende, sa han videre.

Når det gjelder de yngste barna, vil regjeringen gjøre grep i håp om å styrke norske elevers leseferdigheter. Elevene leser dårligere enn før, viser internasjonale undersøkelser.

Regjeringen vil sette av 250 millioner kroner for å styrke norske elevers leseferdigheter. Pengene er en del av den årlige bevilgningen av regjeringens «lesemilliard», skriver regjeringen i en pressemelding.

Økonomer vil bremse oljepengebruken

Milliardene renner ut av statskassa, og dermed er det grunn til å tro at finansminister Jens Stoltenberg (Ap) må gjøre innhugg i Oljefondet for å få råd til å betale alt.

Politikerne har bestemt at det ikke kan brukes mer enn 3 prosent av Oljefondets verdi i de årlige budsjettene. Fordi fondet har blitt så stort og vokser så raskt, vil trolig ikke pengebruken komme i nærheten av grensen.

Mange økonomer er enige i at høy pengebruk typisk vil bidra til å holde renten høy lengre. I Norges Banks prognose som ble lagt frem i september, er det lagt opp til ett rentekutt i året de neste tre årene.

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO håper regjeringen holder igjen på pengebruken.

– Overordnet mener jeg at et innstrammende budsjett er det riktigste, både av hensyn til å kunne la renten få lov til å virke, altså komme ned, men også av hensyn til de langsiktige inndekningebehovene vi står overfor i budsjettet, sier han.

Økonomiprofessor Ola H. Grytten ved Norges Handelshøyskole sier til NTB at regjeringens bruk av oljepenger bør ligge solid på nedsiden av handlingsregelen. Han peker på at ansvarlig økonomisk politikk er å få både inflasjon og rentenivået nedover.

– Norges Bank har hovedansvar for utøvelsen av pengepolitikken, men regjeringen og Stortinget kan bidra med disiplin i finanspolitikken ved å begrense underskuddene før oljebruk i statsbudsjettet. Det har man ikke vært flinke nok til på lenge, mener jeg, sier Grytten.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) mener regjeringen har laget et ansvarlig budsjett.

– Hva har du å si til økonomer og andre som mener regjeringen kommer til å bruke for mye penger?

– Jens Stoltenberg vil legge frem et budsjett vi har jobbet grundig med, og som sikkert kommer til å skuffe de som hadde håpet at akkurat deres prosjekt ble fulgt opp, men det er ansvarlig pengebruk og prioriteringer innenfor den pengebruken, svarer han.