Statsbudsjettet 2025: Guide til å gjennomskue skrytet

Mandag vil statsrådene skryte uhemmet av statsbudsjettet. Men er en «satsing» på 100 millioner kroner mye eller lite – eller ingenting?

Finansmimnsiter Trygve Slagsvold Vedum (Sp) får en lang dag mandag. Foto: Terje Pedersen / NTB

Statsbudsjettet 2025 blir lagt frem av finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) mandag 7. oktober klokken 10.00. Denne teksten har tips for hvordan du best blar i budsjettdokumentene og følger med i strømmen av nyheter - uten å bli lurt av politikerpratet.

Som vanlig har det vært en rekke lekkasjer, som for eksempel at det blir mer penger til forsvar, helse, veier og Dyrsku'n i Seljord.

Dette betyr budsjettet for deg!

Skatter og avgifter griper direkte inn i familieøkonomien. Skatter, avgifter og toll 2025 er ett av dokumentene som blir lagt frem mandag.

Her er det tre tabeller som er viktige og kan si noe om hvilke endringer som treffer deg og din familie:

• Millioner: Den samlede reelle effekten av endringer i skatter og avgifter i 2025, summert opp til millioner kroner. De siste årene har dette vært tabell 1.1.
• Fordeling: Gjennomsnittlige reelle skatteendringer for personer med ulik bruttoinntekt. Her går det an å finne linjen for egen bruttoinntekt og lese av den gjennomsnittlige skatteendringen i 2025. De siste årene har dette stått i tabell 1.4. Avgiftsendringer er ikke inkludert her.
• Reglene: Alle endringer regnet i kroner har sin opprinnelse i regelendringer. En tabell gir 2025-forslaget til satser, fradrag og beløpsgrenser i skatten. Reglene for 2024 er også inkludert, så det går an å sammenligne. Prosentvis endring i fradrag og grenser for lønnstagere fastsatt i kroner må ses i forhold til antatt lønnsvekst. I fjor var dette i tabell 1.7.

Del statsbudsjettet i to

Grovt regnet kan statsbudsjettets utgifter på rundt 1900 milliarder kroner deles i to:

• Pengeoverføringer til personer, kommuner, næringsliv og fattige land.
• Statens kjøp av varer og tjenester. Svært mye av dette er lønn til statsansatte.

Skrytelistene sammenfaller i stor grad med denne inndelingen, men ikke helt:

• Ikke på skryteliste: Det meste av statens pengeoverføringer til personer og næringsliv i Norge. Alderspensjon, uførepensjon, sykepenger, andre utgifter i folketrygden, barnetrygd og jorbruksavtalen sto i det opprinnelige 2024-budsjettet for hele 38 prosent av statens utgifter utenom olje. Det er lite politikerne får gjort med dette på kort sikt. Vedtatte regler, opparbeidede rettigheter og befolkningsendringer bestemmer utgiftene.
• På skryteliste: Investeringer, forbruk og kommunepenger. Resten av budsjettet går for det meste til sykehus, forsvar, politi, bistand og utdanning, samt å bygge veier og jernbane. Mye penger går til kommunene som rammetilskudd eller øremerkede tilskudd. Her har politikerne i utgangspunktet en viss frihet, men fortiden binder dem. Noe vil de skryte av, noe vil de forbigå i taushet.

• Slik var inntekter og utgifter i statsbudsjettet 2024.

Alt på budsjettet blir dyrere

Alt som skal kjøpes for penger på statsbudsjettet blir dyrere fra 2024 til 2025. En stor del av skrytepengene vil derfor gå til å dekke prisveksten på dette.

Utgiftene på skrytelistene vil bare bety en reell økning dersom den prosentvise økningen i kroner er høyere enn statsbudsjettets prisvekst.

Men dette er en annen prisvekst enn veksten i konsumprisindeksen (KPI), som måler prisveksten på forbruket til en vanlig familie.

To forskjellige priser

For statsbudsjettet 2024 var prisveksten anslått til 4,2 prosent. Dette er prisveksten for alt som blir kjøpt på statsbudsjettet i år.

Men de ulike postene på budsjettet kan ha svært ulik prisvekst. Prisveksten på skrytelistene kan deles i to:

• Lønnsvekst til statsansatte. En svært stor del av budsjettets utgifter går med til å kjøpe arbeidskraft fra statsansatte sykepleiere, politifolk, soldater og byråkrater.
• Prisvekst på statens anskaffelser av varer og tjenester, for eksempel utstyr til sykehus, nye biler, jagerfly til forsvaret og kjøp av veibygging fra entreprenører.

Det vanlige er at lønnsveksten er høyere enn prisveksten for varer på statsbudsjettet. Sammensetningen av lønnsutgifter og utgifter til anskaffelser av varer vil variere mellom de ulike postene på statsbudsjettet.

To eksempler kan illustrere dette:

• Hele utgiften på en budsjettpost blir brukt til å lønne leger og sykepleiere. Er antatt lønnsvekst 5 prosent og bevilgningen øker 5 prosent, så er den reelle veksten null. Dette til tross for at statsråden kan fortelle om «millionvekst». Det blir ikke flere leger og sykepleiere når hele økningen i bevilgningen går med til å dekke lønnsveksten.
• Hele utgiften på en budsjettpost er til maskiner på sykehus. Er antatt prisvekst 2 prosent og økt bevilgning 5 prosent, kan sykehuset kjøpe inn 3 prosent flere maskiner enn i fjor. Dette blir også den reelle veksten på budsjettposten.

Derfor: Det er lurt å høre godt etter. Gjør et solid fradrag i alle millionsatsingene som blir markedsført.