1 day ago
6
I 2002 var det 5751 psykiatriske sengeplasser i Norge. I 2020 var tallet 3582.
Det utgjør 2169 færre plasser på 18 år, en nedgang på nesten 38 prosent, slik Aftenposten har omtalt tidligere.
Bare fra 2014 til 2020 kvittet Norge seg med 480 døgnplasser i psykiatrien.
Samtidig som antall sengeplasser har dalt, er det et annet tall som har skutt i været.
I perioden mellom 2018 og 2021 var det 53 prosent flere psykisk syke som utførte drap eller drapsforsøk, sammenlignet med 2014 til 2017.
– Jeg tror det har en sammenheng, sier statsadvokat Cecilie Schløsser Møller til TV 2.
Tror død far lever
Torsdag denne uken begynte rettssaken mot en kvinne som i februar i fjor drepte sin 82 år gamle far ved å stikke ham i halsen med en saks.
Det er ingen tvil om at tiltalte var psykotisk da hun gjennomførte drapet. I retten gjentok kvinnen en lang rekke ganger at hun fortsatt er overbevist om at faren lever.
– Vi har jo flere saker med alvorlig psykisk syke gjerningspersoner som vi tenker burde hatt en sengeplass, sier Schløsser Møller.
– Men etter å ha jobbet mye med disse sakene har vi fått en forståelse for at det er et voldsomt press på disse sengeplassene Det er for få plasser, sier den erfarne statsadvokaten.
Den drapstiltalte kvinnen som nå risikerer dom på overføring til tvungent psykisk helsevern, har lang historikk i psykiatrien.
Fra 2001 og frem til 2024 har hun 48 loggføringer i politiets systemer. Flere av oppføringene er tilfeller der politiet har bistått helsevesenet med tvangsinnleggelse.
Sist gang hun var tvangsinnlagt over en lengre periode, var i 2017.
Siden 2014 har hun vært under kontinuerlig behandling, og siden 2016 har hun vært underlagt såkalt administrativt tvungent helsevern.
Det innebærer blant annet tvangsmedisinering og tett oppfølging fra et ambulerende helseteam i Oslo.
Alt dette kommer frem i et brev fra Statsforvalteren, som ble dokumentert i Oslo tingrett torsdag.
Truet med kniv i september
Kvinnen har ruset seg tungt på amfetamin, samtidig som hun har vært underlagt tvungen behandling. I retten var hun helt åpen om at hun tok amfetamin kvelden før drapet.
Det kommer også frem av journalene hennes at hun har hatt en tendens til å komme med trusler – også mot faren sin. Hun har likevel ingen utbredt voldshistorikk.
Den 11. januar, under to måneder før drapet, ble det vurdert å tvangsinnlegge henne. Dette er en vurdering som helsevesenet har gjort hver tredje måned siden 2016.
– Tiltalte har vært underlagt administrativt tvungent psykisk helsevern i mange år. Det har vist seg ikke å være tilstrekkelig, ettersom hun jo har drept faren sin, sier statsadvokat Schløsser Møller.
– Dom på tvungent psykisk helsevern er tryggere. Da har behandler et større fokus på samfunnsvernet, og påtalemyndigheten har også en partsrolle som gjør at hensynet til samfunnsvernet blir ivaretatt på en bedre måte, sier hun.
Klinikksjefer slo alarm
I 2023 tok TV 2 kontakt med alle de 16 klinikksjefene som har ansvar for sengeplasser i den norske sikkerhetspsykiatrien.
De kunne fortelle en alarmerende historie. Mange steder i landet var kapasiteten svært presset.
Aller mest kritisk var det på Nordlandssykehuset, som hadde 15 sengeplasser til sine 21 pasienter.
Da TV 2 denne uken tok kontakt med klinikksjef Hedda Beate Soløy-Nilsen for å høre hvordan det står til med utfordringene på Nordlandssykehuset, svarte hun at «situasjonen her er ikke endret».
Også ved andre sykehus fortalte klinikksjefene i 2023 at den mangelfulle kapasiteten på ulike måter kunne gå utover kvaliteten på deres tilbud.
TV 2 har igjen kontaktet alle de 16 klinikksjefene. Seks av de syv som har rukket å svare, sier at situasjonsbeskrivelsen de ga for halvannet år siden, fremdeles er dekkende.
Helse Nord-Trøndelag var i 2023 det eneste regionale helseforetaket som ikke opplevde kapasitetsproblemer i sikkerhetspsykiatrien, og det gjør de fremdeles ikke, opplyser de.
Truet far før drapet
I retten ble det også dokumentert at kvinnen i september 2023, omtrent fem måneder før drapet, truet sin nå avdøde far med saks og kniv.
En venninne av faren, som bodde i den samme blokka, ringte til politiet og fortalte om det som hadde skjedd. Politiets operatør oppfordret dem til å anmelde saken, men anmeldelsen kom aldri.
I etterkant av hendelsen gjorde faren det til en vane å låse døren slik at datteren ikke skulle slippe inn.
To dager etter knivtrusselen ble tiltalte oppsøkt av det ambulerende helseteamet. I journalen er det loggført at hun og samboeren var så ruset at det kom lite ut av samtalen.
Også på drapsdagen forsøkte helsepersonell å komme i kontakt med kvinnen. Hun hadde nettopp begynt å gå mot farens leilighet for å drepe ham da en av behandlerne hennes oppsøkte leilighet hennes, dessverre for sent.
Uenig i egen sykdom
Da politiet ransaket kvinnens leilighet, fant de tolv notater der hun hadde skrevet at hun ville drepe sin egen far.
Både kvinnens samboer og øvrig familie har hørt henne komme med lignende trusler, men ingen av dem tenkte at truslene var reelle.
Kvinnens forsvarer, advokat Bjørn Rudjord, er enig i at hun også i retten er preget av alvorlig psykisk sykdom.
– Er du enig med påtalemyndigheten i at tvungent psykisk helsevern er riktig i denne saken?
– Jeg representerer henne som forsvarer, og hun er ikke enig i det. Da må jeg prøve å støtte henne i hennes syn, sier Rudjord.
– Hun mener selv at hun ikke er syk?
– Ikke så syk som påtalemyndigheten mener, sier han.
Politiet henla sak
I brevet fra Statsforvalteren slås det fast at deler av oppfølgingen av kvinnen, særlig knyttet opp mot knivtrusselen i september, kan fremstå mangelfull.
6. desember i fjor konkluderte Statsforvalteren likevel med at helseforetaket ikke har gjort noen så klanderverdige feil at det er grunn til å undersøke om det er begått straffbare forhold.
Under etterforskningen av drapet opprettet politiet også en undersøkelsessak, der helseforetaket hadde status som mistenkt.
Undersøkelsessaken ble henlagt 10. desember på bakgrunn av Statsforvalterens rapport.
Det er likevel opprettet en tilsynssak mot Nydalen DPS, som var ansvarlig for behandling av kvinnen. I tilsynssaken er det ennå ikke konkludert.
Sykehuset: Tragisk
Klinikkleder Andreas Ringen ved klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus skriver til TV 2 at hendelsen er svært tragisk for alle involverte, men at de av hensyn til taushetsplikten ikke kan svare på spørsmål om den konkrete saken.
På spørsmål om hvorvidt de gjør noe for å lære av denne saken, svarer han på generelt grunnlag at alle uønskede hendelser blir registrert i sykehusets avvikssystem.
«Hendelsene blir deretter gjennomgått i aktuell enhet og i avdelingens kvalitetsråd, hvor hensikten er å gjennomgå hendelsen grundig, lære av hendelsen og undersøke om det er grunnlag for å gjøre endringer i hvordan vi jobber med pasientsikkerhet og for å redusere risiko for liknende fremtidige hendelser», skriver han.
«Alvorlige hendelser blir rutinemessig og umiddelbart meldt til Statens helsetilsyn, og behandlet i klinikkens pasientsikkerhetsråd.»
English (US)