Staten vil finne ut hvem som ytrer seg anonymt. Forslaget er farlig.

Når PST og politiet får hente ut IP-data uten konkret mistanke, rammer det ikke bare potensielle forbrytere – det rammer alle som ytrer seg fritt på nettet, skriver innleggsforfatterne. Foto: Stein Bjørge

Demokratiet tåler ikke at ytringsfriheten gradvis uthules i trygghetens navn.

Regjeringen vil gi politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) adgang til å hente ut IP-data, altså informasjon som viser hvem som står bak nettbruk, ikke fordi noen er mistenkt for lovbrudd, men for å «forebygge». Det høres uskyldig ut. Men for pressen, kildevernet og ytringsfriheten er dette en alvorlig trussel – og i strid med norsk høyesterett.

Forslaget legger opp til at IP-data kan utleveres uten forhåndskontroll av en domstol. Regjeringen hevder at slike data ikke sier noe om innholdet i kommunikasjonen. Men IP-data kan sammenstilles med annen informasjon og avsløre hvem som har hatt kontakt med pressen.

Slik sekundæridentifisering er nettopp det kildevernet skal beskytte mot. Dersom staten kan hente ut IP-data uten domstolskontroll, uten mistanke og uten rettssikkerhet, kan den i praksis finne ut hvem som har vært i kontakt med en journalist eller forfatter.

Det er ikke forebygging. Det er et digitalt bakdørshull inn i ytringsfriheten.

Kildevernet er ikke pynt

Uten tillit til at pressen kan beskytte sine anonyme kilder, får vi mindre varsling om maktmisbruk, korrupsjon og kritikkverdige forhold. Kildevernet beskytter ikke journalister – det beskytter alle som våger å si fra.

Når myndighetene åpner for IP-innhenting uten domstolskontroll, uthules dette vernet.

Hvordan skal en varsler våge å kontakte en redaksjon dersom politiet kan spore IP-adressen?

Tips og varsler formidles digitalt – via e-post, chatteverktøy og krypterte tjenester. Med IP-data kan myndighetene kartlegge hvem som har hatt kontakt med pressen. Og de trenger ikke engang å mistenke deg for noe.

Et farlig vagt begrep

Regjeringen vil ikke definere hva «forebygging» betyr. Nettopp derfor er forslaget farlig: Et så vidt begrep åpner for vilkårlighet.

Når PST og politiet får hente ut IP-data uten konkret mistanke, rammer det ikke bare potensielle forbrytere – det rammer alle som ytrer seg fritt på nettet. Resultatet blir en nedkjølende effekt på ytringsfriheten: Folk lar være å snakke, skrive og varsle.

I juni slo Høyesterett fast at politiet ikke kunne kreve innsyn i Fædrelandsvennens lesehistorikk, og at innhenting av IP-adresser kan være et brudd på ytringsfriheten. Retten understreket at anonym nettbruk er en forutsetning for fri meningsdannelse, og at selv målrettede inngrep kan ha en nedkjølende effekt.

Når Høyesterett sier at selv et snevert inngrep er uforholdsmessig, hvordan kan regjeringen forsvare et generelt unntak fra rettskontroll?

Allerede i runestein-saken i 2010 slo Høyesterett fast at kildevernet er blant de sterkest beskyttede rettighetene i norsk og europeisk rett. Å hente ut IP-data for «forebygging» – uten domstolskontroll – er en omgåelse av dette vernet.

Når trygghet blir et argument mot frihet

Regjeringen sier målet er å hindre alvorlige hendelser. Det er legitimt – men måten det gjøres på truer verdiene man hevder å beskytte.

Hvis regjeringen likevel vil gå videre, må det som et absolutt minstekrav innføres domstolskontroll og et eksplisitt vern av kildebeskyttelse i lovteksten.

Men vår konklusjon er klar: Forslaget er i strid med norsk høyesterettspraksis – og med det prinsippet som holder demokratiet åpent: ytringsfriheten og vernet om anonyme kilder.

Demokratiet tåler ikke at ytringsfriheten gradvis uthules i trygghetens navn.

Disse fem signerer innlegget:

Trine Skei Grande, adm.dir., Forleggerforeningen

Randi S. Øgrey, adm.dir., Mediebedriftenes Landsforening

Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær, Norsk Redaktørforening

Kristine Foss, jurist, Norsk Presseforbund

Ina Lindahl Nyrud, advokat, Norsk Journalistlag