I mai 2023 sende Støre-regjeringa på høyring eit forslag til krav om nullutslepp på hurtigbåtar.
Dei hurtige «klimaverstingane» står for store utslepp langs kysten kvart år (sjå under).
Regjeringa ønskte derfor å innføre kravet allereie frå 1. januar 2025, og gjentok ambisjonen i klimameldinga i fjor.
Eitt år seinare har regjeringa lagt vekk kravet.
Til forundring for fleire inneheld årets klimamelding (også kjend som «grøn bok») ingen krav om nullutslepp for hurtigbåtar.
Utsettinga kjem på toppen av at nullutsleppskravet i verdsarvfjordane er utsett frå 2026 til 2032.
I begge tilfelle viser regjeringa til at ambisjonsnivået har sprunge framfor det som er teknisk og økonomisk mogleg å få til.
– Om vi pålegg alle å velje nullutslepp nå, må vi kompensere for meirkostnadene. Da blir nokre av tiltaka uforholdsmessig dyre, seier Sigrun Aasland (Ap), statssekretær i Klima- og miljødepartementet. (Sjå heile svaret lengre ned.)
Til dette svarer kritikarar at det først og fremst er viljen det står på.
– Regjeringa burde lagt fram forsterka politikk for raskare grønt skifte til sjøs. I staden gjer dei det motsette, seier Kirsten Øystese i Norsk klimastifting.
Den grøne boka inneheld vidare ei «innrømming» om at Noreg berre ligg an til å kutte utsleppa med 26,3 prosent innan 2030 – eit stykke unna målet på 55 prosent.
– Dessverre trykker regjeringa på bremsen, heller enn gassen, seier Elise Caspersen, som er fagansvarleg for maritim sektor i Zero.
– Ein skandale og ei fallitterklæring
– Støre-regjeringa har abdisert. At dei ikkje tar tak i dei lågthengande fruktene det er å innføre krav om nullutslepp for hurtigbåtar, er ei gåte, seier Liv Kari Eskeland (H).
Stortingsrepresentant for Venstre, Alfred Bjørlo, kallar nedjusteringa «ein skandale» og «ei fallitterklæring».
– Teknologien som næringslivet har utvikla er klar for utrulling, og så seier regjeringa stopp i siste sving.
Sjå fleire reaksjonar under.
Brødrene Aa er eit båtbyggeri i Hyen i Vestland. I løpet av hausten leverer dei den første av tre hurtiggåande katamaranar med batteriteknologi.
Skipet treng «noko diesel» i energimiksen (ca. 25 %), og skal gå i rute mellom Kristiansund og Trondheim.
– Det er altfor defensivt å fjerne kravet, men det må gjerast på ein måte som er økonomisk berekraftig, seier administrerande direktør i selskapet, Tor Øyvin Aa.
Han meiner krav om nullutslepp kan gjennomførast på kortare ruter allereie i dag.
– Teknologien er tilgjengeleg og utsleppa kan fjernast utan at det kostar fylkeskommunane noko ekstra.
Ukjent
Cathrine Gjertsen, Norled
Noreg har kompetansen og teknologien til å bygge nye fartøy og bygge om fartøy til låg- og nullutslepp. Derfor er det svært overraskande at regjeringa no droppar kravet om lågutslepp for hurtigbåtar.
silje katrine robinson / Corvus Energy
Fredrik Witte, administrerande direktør i Corvus Energy
Vi er skuffa over at regjeringa enda ein gong snur i klimapolitikken utan god grunn. Norsk teknologi er klar, men utan klimapolitikk stoppar utviklinga, og Noreg sakkar akterut. Regjeringa må handle nå for å sikre oppskalering og bevare Noregs posisjon innan grøn skipsfart, om ho ikkje allereie er tapt.
Eli Bjelland
Ada Jakobsen, direktør i Maritime Cleantech
Fleire teknologiar er klare for bruk. Nullutsleppskravet som var varsla skulle gi nødvendig fart på marknaden. Utan kravet mistar vi konkurransekraft og eksportmoglegheiter, og vi får ikkje kutta utsleppa som trengst. Dei som har satsa blir taparane. Det er verken god klima- eller industripolitikk.
Eivind Senneset
Kirsten Øystese, Norsk klimastifting
I 2021 vedtok Stortinget at utsleppa frå sjøfart og fiske skal halverast innan 2030. Dette målet er vi ikkje i nærleiken av å nå. Noregs klimagassutslepp frå sjøfart og fiske auka frå 3,2 millionar tonn i 2005 til 3,8 millionar tonn i 2022. Regjeringa burde derfor lagt fram forsterka politikk for raskare grønt skifte til sjøs. I staden gjer dei det motsette. Det er skuffande og overraskande.
NRK
Elise Caspersen, Zero
Omstilling av ferjer har vore ei norsk suksesshistorie, som fylkeskommunar og næringsliv er klare for å ta vidare til nye samband. Dessverre trykker regjeringa på bremsen, heller enn gassen. Kravet til ferjer burde hatt færre unntaksmoglegheiter, og det må komme eit krav til hurtigbåtar. Så får ein heller, i ein overgangsperiode, diskutere unntak for dei mest krevjande hurtigbåtsambanda.
NCE Maritime CleanTech / Marius Knutsen
Hege Økland, dagleg leiar i Hy2gen
Vi høyrer stadig at det er vanskeleg å stille krav til nullutslepp fordi hydrogen eller ammoniakk ikkje er tilgjengeleg. Dette blir ein sjølvoppfyllande profeti når regjeringa ikkje vil stå ved politiske målsettingar. Vi står klare til å levera utsleppsfritt drivstoff når etterspørselen er der. Denne marknaden kjem om regjeringa stiller krav til nullutslepp i offentlege innkjøp.
NRK
Fride Solbakken, konstituert leiar i Maritimt Forum
Krav om nullutslepp av klimagassar på ferjer og hurtigbåtar vil vere eit viktig steg på vegen for å få fortgang i det grøne skiftet. Vi meiner at i dei tilfella der det er for krevjande med nullutslepp – både teknologisk og økonomisk, kan ein gi unntak for krava om nullutslepp, men likevel stille krav om hybridløysingar eller andre metodar for å redusere utsleppa mest mogleg.
Tale Hauso
Marthe Hammer, SV
Hurtigbåten får fortsette å vere ein klimaversting i mange år framover, takka vere treneringa, utsettinga og manglande viljen til regjeringa til å bidra til å omstillinga til kysten og at Noreg kuttar eigne utslepp. Dei siste fem åra har nullutsleppsrevolusjonen til sjøs stoppa fullstendig opp, og med det titusentalets (mest sannsynleg 100 000 tals) tonn manglande CO2-kutt.
Fredrik Johan Helland
André Høyset, driftsdirektør i Fjord1 AS
Det er svært uheldig at krav om nullutslepp i hurtigbåtkontraktar blir fjerna. Det har vore signalisert over fleire år at kravet vil komme i 2025, og næringa har førebudd seg på det, og er klar. Fleire null- og lågutsleppskontraktar er inngått, og vil bli leverte i løpet av 2025. Det er altså ei godt førebudd næring som er klar til å signifikant redusere klimautsleppa.
Arne Stubhaug / NRK
Tor Øyvin Aa, dagleg leiar i Brødrene Aa
Problemet er dei lange rutene, som Bergen – Selje, Bergen – Flåm og NEX-rutene i Norland. På desse rutene kan det stillast krav om gradvis reduksjon til nullutslepp ved at ein startar med ei hybridisering, med batteri og MGO, inntil teknologien er tilgjengeleg. Det er fullt mogleg å gå Bergen – Selje i 32 knop på batteri, men det krev store fartøy og store batteripakkar som blir altfor kostbart.
NRK
Michal Forland, direktør i Bergen hamn
Nullutslepp for hurtigbåtar er innan rekkevidde teknologisk, og vil vere avgjerande for å redusere utsleppa i fjordane våre. Bergen hamn er klar til å opprette den infrastrukturen som er nødvendig på landssida for å få gjennomført omstillinga innanfor hurtigbåtnæringa, men her har også prosessen vår delvis stansa opp grunna avlysing og uklarleik rundt oppstart av dei nye anbodskrava.
Agnieszka Iwanska / Agnieszka Iwanska / NRK
Bent Martini, administrerande direktør i Havila Kystruten
Regjeringa har tidlegare uttalt at dei ønsker å ta leiarskap for miljøet. I praksis viser dei ingen vilje eller evne til å levere på dette. Vi er eit lite selskap som har investert store midlar for å møte varsla krav, men endar opp med å bli straffa. Eit samla Storting har stått bak ambisjonane, og det er skuffande at regjeringa ikkje bruker den samla krafta for å sette strengare miljøkrav.
NRK
Magnus S. Eide, leiar av Grønt Skipsfartsprogram
Budsjettforslaget frå regjeringa er svært skuffande. Krav til hurtigbåtar må nå komme på plass. Det same må dei lova krava til offshoreskip. Næringa er klar til å levere – men treng føreseielegheit! Når det heller ikkje er substansiell framdrift knytt til forhandlingane om klimapartnarskapsavtale kan det verke som regjeringa har gitt opp målet om å halvere utsleppet frå skipsfarten innan 2030.
Ole Berg-Rusten / NTB
Sofie Marhaug, Raudt
Staten må ta meir av rekninga, og ikkje sende henne til fylka, som per i dag ikkje er rusta for denne ekstrakostnaden. Kombinasjonen av urealistiske målsettingar og for få midlar til gjennomføring er giftig for klimapolitikken.
NRK
Arild Hermstad, MDG
Utsleppsfrie ferjer og hurtigbåtar er nødvendig for å sikre norske kystsamfunn framtidsretta og trygg transport. For mange fylke er fossile utslepp frå ferjer og hurtigbåtar ei av dei største kjeldene til klimagassutslepp. Fleire fylke har vore klare i fleire år til å starte omlegginga, men på grunn av brotne løfte frå Hurdalsplattforma er vi sett fleire år tilbake.
NRK
Lars Haltbrekken, SV
Regjeringa sviktar i klimapolitikken rund baut. Dei kan ikkje ha fått med seg den alvorlege situasjonen verda står i.
Jorunn Hatling / NRK
Anja Bakken Riise, leiar i Framtiden i våre hender
Dette er nok eit løftebrot frå regjeringa. Det nasjonale klimamålet er jo regjeringa sitt eige mål – og ferjeløftet kunne hjelpt dei med å faktisk nå det målet. I staden for å gjennomføre kjente klimagrep, vel dei å kjøpe kvotar i staden. Det ser ut som kvotekjøp faktisk er plan A, ikkje plan B.
Ukjent
Bjørn K. Haugland, direktør i Skift
Når politikarane ikkje held ord, er det svært uheldig for verksemdene som har gått føre og investerte i nullutsleppsløysingar, og som deretter blir ståande utan konkurransefordelane, når krava sviktar. Det er skuffande at dette skjer igjen med hurtigbåtane. Vi treng politikarar som tar klimaomstillinga på alvor og står ved løfta sine slik at politikk, forsking og næringsliv går i same retning.
NRK
Pia Farstad von Hall, dagleg leiar i Biogass Noreg
Det er synd at ikkje fleire hurtigbåtar går på biogass. Det er ingen tekniske barrierar, båtane finst tilgjengelege i marknaden. Hurtigbåtar på biogass burde vere eit naturleg val i dagens marknad. Her er vi einige i at det står på viljen. Regjeringa må ta grep, og derfor trengst det eit biogassprogram for industrielle anlegg i Bionova for å auke produksjonen og med det auka klimakutt.
St1 Norway
Wilhelm Kiil Rød, samfunnskontakt i St1 Noreg
Politisk vingling gjer det vanskeleg å investere i energiomstillinga. Men det er ein konsekvens av måten vi fører klimapolitikk på. Vi har valt oss nokre «nullutsleppsløysingar» – det vi politisk har definert som nullutslepp – og prøver å dytte desse inn i utvalde sektorar. La aktørar langs heile verdikjeda konkurrere om å levere dei mest konkurransedyktige utsleppskutta, på elles like vilkår.
Ekstrarekning på 1–2 milliardar kroner i året
Meirkostnaden for nullutsleppsløysingar fell i utgangspunktet på fylka, som har ansvaret for hurtigbåtane.
Ei undersøking frå Menon viser at fylkeskommunane får ei ekstrarekning på 1–2 milliardar kroner i året for å legge om til elektriske hurtigbåtar.
I forslaget til statsbudsjett for neste år foreslår regjeringa å sponse fylka med 240 millionar kroner gjennom Hurtigbåtprogrammet. Dette er ein auke på 200 millionar kroner.
Vidare vil regjeringa kompensere fylkeskommunane med 50 millionar kroner for meirkostnader til utsleppsfrie ferjer.
«Ferjerevolusjonen» som starta i 2015 gjer at det i dag er batteriferjer på om lag halvparten av alle bilferjesamband.
Å få ned utsleppa på større fartøy og på lengre distansar har vist seg å vere meir krevjande.
– Vi håpar kombinasjonen av krav og støtteordningar bidrar til utsleppskutt og auka private investeringar i nullutsleppsteknologi for skipsfarten, sa klima- og miljøminister Tore O. Sandvik ved framlegginga av budsjettet.
Han legg til:
– Skipsfarten skal til null. Men det kostar.
Publisert 16.10.2024, kl. 12.52