Staten skal ikke være landbrukets pr-byrå

I dag mottar Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK) hele 79 millioner kroner for å blant annet drive MatPrat, en kampanje med ett mål: å få oss til å kjøpe mer kjøtt og egg. Samtidig oppfordrer Helsedirektoratet oss til å redusere kjøttforbruket og spise mer frukt og grønt. Vi kaster altså penger på instanser som aktivt motarbeider hverandre. Og selv om Løvebakken kanskje høres ut som et nabolag fra Ole Brumms Hundremeterskog, betyr ikke det at en "ja takk, begge deler"-holdning er den beste linjen å legge seg på.

Det er det statlige organet Omsetningsrådet som deler ut pengene til kampanjer som MatPrat, og midlene kommer fra en omsetningsavgift produsentene selv betaler. Likevel er staten med på å bestemme hvordan disse midlene skal brukes.

Her ligger det en klar konflikt. Opplysningskontorene, som MatPrat er en del av, får midler for å fremme norsk landbruk. Samtidig anbefaler statlige helsemyndigheter å redusere kjøttinntaket. Dette reiser spørsmål om hvordan midlene forvaltes, og hvem de egentlig gagner. Er målet bedre folkehelse, eller å beskytte særinteresser?

Pengesløsing på kampanjer som MatPrat er et tydelig eksempel på hvordan offentlige midler blir brukt ineffektivt. Når staten bruker millioner på å fremme økt kjøttforbruk, samtidig som helsemyndighetene advarer mot nettopp dette, er det et paradoks som går på bekostning av både folkehelse og økonomisk fornuft.

Det er på tide å avvikle praksisen der omsetningsavgiften finansierer opplysningskontorer. La forbrukerne selv bestemme hva de vil ha på middagsbordet. Staten skal ikke være landbrukets PR-byrå.