Staten eser ut samtidig som folk flest må snu på krona. Det er urimelig.

Tilliten til det offentlig må gjenopprettes, mener Unge Høyres leder Ola Svenneby. Her under ungdomspartilederdebatten i Arendal 14. august. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB

Det offentlige blir stadig rikere samtidig som folks økonomi stagnerer.

Aftenpostens debattredaksjon har invitert ungdomspartilederne til å skrive om det de selv mener er viktigst nå før valget. Hver enkelt har også svart på fem konkrete spørsmål. Se nedenfor.

Dyrtiden har gjort dramatiske innhugg i privatøkonomien. En familie med to foreldre og to barn har nærmere 200.000 kroner mer i kostnader nå sammenlignet med 2021. Studenter sliter med å betale husleie, mens nyetablerte i jobb strever med høye rentekostnader.

Samtidig er statsbudsjettet nesten 500 milliarder kroner større sammenlignet med i 2021. De høye strømprisene har betydd en overføring av milliarder fra private husstander og bedrifter til statlige selskaper. Og staten har fått rekordstore olje- og gassinntekter.

Jeg er sikker på at utviklingen har gjort noe med tilliten til politikere og myndigheter i Norge.

Regjeringen har naturlig nok måtte begrense egen pengebruk for ikke å forverre inflasjonen. SSB har allerede konkludert med at dagens pengebruk antagelig legger press på renten. Men utviklingen er likevel utfordrende over tid. Det er rett og slett ikke bærekraftig hvis det offentlige blir stadig rikere samtidig som folks økonomi stagnerer. Hverken for folks privatøkonomi eller for tilliten til det offentlige.

Makt over eget liv

Tilliten må gjenopprettes, men da må vårt viktigste løfte den kommende perioden være å prioritere nordmenns privatøkonomi. Nær sagt uavhengig av hvilket økonomisk utgangspunkt du måtte ha.

Både venstresiden og høyresiden har i valgkampen kommet med tydelige, økonomiske løfter. Men det er en tydelig, ideologisk forskjell mellom oss. Så fort privatøkonomi blir tema, griper venstresiden konsekvent til alle velferdstjenestene som de vil gjøre billigere. Først skal skattene opp, deretter skal pengene fordeles på tiltakene som politikere på venstresiden har lovet. Gratis tannhelse, billigere barnehage og gratis ferge er alle tiltak som vil hjelpe.

Men nordmenn bør også få mer makt over sitt eget liv.

Økt økonomisk frihet, hvor man også bestemmer selv hva man vil bruke pengene på, er også økt makt over eget liv. Hvor vi for eksempel heller øker barnetrygden, slik at familiene selv rår over hva de vil bruke pengene på. Samtidig som de som har de mest beskjedne inntektene, får lave barnehagepriser.

Dessuten rammer ikke billigere velferdstjenester alle dem som har slitt med økonomien de siste årene.

Arbeiderpartiets såkalte skattegaranti

Ganske mange nyutdannede og nyetablerte i jobb har (bokstavelig talt) betalt prisen for høye renter. Mange av dem har ikke barn, og de har et begrenset behov for gratis ferge. De bør få en lavere skatteregning og lavere inntektsskatt.

Så fort skattelette blir tema i valgkampen, blir høyresiden avkrevd svar på hvor man skal kutte. Det er en rimelig diskusjon. Men det er noe påfallende ved hvordan utgangspunktet for kutt alltid er det offentliges ve og vel.

Hvor var bekymringene da nordmenn måtte kutte i sine utgifter?

Det er også påfallende hvordan venstresiden krever en standard av høyresiden som de ikke klarer å holde selv.

I dette valget kommer Arbeiderpartiet med valgløfter verdt flere titalls milliarder kroner. Samtidig har partiet gitt en såkalt skattegaranti: De garanterer for at skattene ikke skal opp.

Med deres egen logikk betyr det altså én av to ting: Enten at Arbeiderpartiet går til valg på store velferdskutt. Eller at skattegarantien ikke er verdt papiret den er skrevet på.

Eller så var det kanskje mulig å prioritere likevel?

Jeg vet hva jeg vil prioritere: at folk skal oppleve at økonomien deres blir bedre de neste fire årene enn de har vært i de fire siste.