Stangs skattemisforståelse

<-TOMAS BRATTELID VEIDEN

gründer

Har du lyst til å se et skrekkbilde av landet vårt, skal du se det med øynene til enkelte av gründerne som er mest aktive på LinkedIn.

Debattene om exit-skatt og formuesskatt er i ferd med å skli helt ut, og handler mindre om de faktiske forhold, og stadig mer om steile ideologiske fronter.

Men det finnes også flere utbredte misforståelser, som bidrar til å skape et mye verre virkelighetsbilde av det å være gründer i Norge enn det faktisk er.

Det var i den retning jeg tolket innlegget av Anine Stang, tross tittelen «Skattene som dreper fremtiden vår».

Innlegget hevder at formuesskatten er en skatt på fiktive papirverdier, som beregnes ut ifra markedsverdien på aksjene til oppstartsbedriften din.

Men dette er kanskje gründer-Norges mest utbredte skattemisforståelse.

I innlegget presenterer Stang et regnestykke der noen investorer skyter inn 10 millioner kroner i selskapet Abonera for 10 % av aksjene. Det gjør at markedsverdien på firmaet blir 100 millioner kroner.

Gründeren eier halvparten, og har dermed 50 millioner kroner i skattbar formue, og hvis satsen er 1 % så må de betale en halv million i skatt.

Eller?

Faktisk ikke.

Foto: Heiko Junge / NTB

Og nå håper jeg gründere følger nøye med, for her har jeg inntrykk av at mange kan puste lettet ut.

Det gjorde i alle fall jeg da jeg, etter å ha sittet lenge med nøyaktig samme misforståelse, selv skulle begynne å betale formuesskatt.

Når firmaet ikke er børsnotert, som oppstarts- og vekstbedrifter i denne fasen svært sjelden er, så regnes ikke den skattbare formuen ut ifra markedsverdien på aksjene, men fra innskuddet.

Det vil si de 10 millioner kronene firmaet fikk i investering, ikke de 100 millioner kronene det har i markedsverdi.

Det gir en tiendedel av formuesskatten i eksempelet til Stang.

Her skal du ikke betale en halv million, men maksimalt 50 000 kroner. Regner du inn aksjerabatt, bunnfradrag, og evt. privat gjeld hvis man har det, så sitter du igjen med en skatteregning som er atskillig mindre.

Antagelig noe i retning av 30 000 kroner.

Hør podkasten Pengerådet!

I flere eksempler av disse hypotetiske regnestykkene forutsettes det også at du gjør store kapitalrunder uten noen form for bistand, at du går blindt inn i formuesskatt uten mulighet til å planlegge, og at du ikke har noen grep du kan ta for å forbedre regnskapet.

Det kjenner jeg meg ikke igjen i.

I firmaet jeg jobber i nå, som på et tidspunkt faktisk ble verdivurdert til ganske nøyaktig 100 millioner kroner, tok vi innskuddet i form av et konvertibelt lån.

Da betalte vi 0 kroner i formuesskatt.

Noen vil kanskje si at dette er flisespikkeri, og at poenget i artikkelen står. Skatten er jo fortsatt et problem. Der får vi i så fall være enige om å være uenige.

Er man først og fremst bekymret for det totale kostnadsbildet for firmaet sitt, så er det et hav av forskjell på et problem til en halv million og 30 000 kroner.

Det er utfordrende å være gründer, men du kommer ikke utenom at det å være gründer er et personlig risikospill.

Er du i denne situasjonen har du garantert langt større bekymringer og kostnader, som staten ikke kan gjøre noe med.

Les også: Les saken: Flyttet til Sveits: – Vurderer å flytte hjem igjen

Vi har en tendens i Norge til å tenke at gresset er grønnere på andre siden av svenskegrensen, der de avskaffet formuesskatten i 2006.

Men det er totalsummen på skatteoppgjøret som er viktig, og når vi tar de andre skattene inn i regnestykket, så er ikke den så ille som vi skal ha det til.

Ta for eksempel arbeidsgiveravgiften. Den gjør ikke forskjell på fattig og rik, betales uansett om firmaet ditt går med overskudd eller underskudd, og kan komme som en ubehagelig overraskelse i slutten av et regnskapstermin hvis du ikke har planlagt godt nok.

I Norge er den på det meste 14 %. I Sverige er den 31 %. Betaler du fem millioner kroner i lønn i året til ansatte, et ganske nøkternt eksempel på en bedrift som har hentet 10 millioner kroner, så utgjør forskjellen 850 000 kr i favør Norge.

Ganske mye mer enn de 30 000–50 000 kroner i formuesskatt man eventuelt måtte betale i et worst-case scenario, selv hvis du legger til arbeidsgiveravgift og inntektsskatt som påløper hvis du på liv og død må hente pengene ut av firma på dyrest mulig måte.

Det er derimot en gruppe som kan tjene store penger på at formuesskatten fjernes, og det er Norges 1 % rikeste, som betaler 80 % av skatten.

Dette håper jeg norske gründere merker seg.

Foto: Tegning: Matland, Randi / VG

Ønsker vi å omstille skattesystemet vårt til et mer gründervennlig skattesystem, så er kutt i satsen på formuesskatten, slik Høyre og Frp ønsker, rett og slett ikke stedet å starte.

Og det er frustrerende at det er der diskusjonen står, for det er mye annet vi kan gjøre hvis vi vil skape bedre vilkår for gründere.

Å heve bunnfradraget i formuesskatten kan være en bedre idé. Da vil de med mindre formuer slippe å betale skatten – kanskje til og med slippe å tenke på den før de sitter litt bedre i det og kan ansette Chief Financial Officer til firma og økonomisk rådgivning privat.

Jeg syns dessuten at gründere bør kunne sette aksjene sine som garanti for formuesskatten, slik at man i et nødstilfelle kan betale skatten med aksjene.

Det hadde gitt gründere en visshet om at de har dekning for formuesskattregningen uansett hvordan det går med firmaet, og at man har en nød-ventil hvis privatøkonomien krasjer.

Kanskje vi skal slå et slag for selvstendig næringsdrivende med enkeltpersonforetak og variabel lønn.

Hva med å sette deres pensjonsopptjening og økonomiske trygghet på agendaen? De er da arbeidere, selv om de ikke har sjef?

Eller kanskje vi skal tenke litt på innretningen av denne arbeidsgiveravgiften. Er du gründer med dårlig råd, så svir det å betale 14 % arbeidsgiveravgift på luselønnen du betaler deg selv.

Skatten på inntektssatsen stiger jo mer du tjener, men arbeidsgiveravgiften er lik for fattig og rik.

Etter å ha jobbet i oppstarts- og vekstbedrifter hele karrieren, hatt periodevis god, dårlig eller ingen lønn, formuesskatt og ikke, så er det noe som skurrer med hele debatten.

Det er rart å lese fiktive eksempler fra gründere (som jo har ekte firmaøkonomier de kunne ha skrevet om) der regnefeil gjør problemet ti ganger så stort som det faktisk er.

Det er også rart når det rettes uproporsjonalt mye oppmerksomhet mot et lite knippe ekstreme eksempler, som stort sett stammer fra det ekstreme kapitalmarkedet vi hadde i nullrentetiden under pandemien, da tidligfasefirmaer ble priset råhøyt.

Les også: Les også: Støre i skattestrupen på Solberg

Jeg ønsker Abonera og Anine Stang all lykke til med oppstarten. Ta den kapitalrunden når den kommer, og ikke tenk at skatten vil stå i veien for det – det vil den ikke.

Det er mange spennende prosjekter som rører seg på bakkenivå i norsk næringsliv om dagen, og Stangs ønske om en fremtid der vi er mindre avhengig av olje og fiske støttes fullt ut.

Les for all del ikke dette innlegget som et ønske om å stoppe debatten om hvordan vi skaper best mulig skattesystem for næringsutvikling.

Men hvem er det egentlig som er tjent på at debatten fortsetter på denne måten?

Ikke gründere i alle fall.