Sprøyter og kanyler i gaten, mens vi ser åpenlyse narkotikaomsetning

Disse boligene har allerede skapt store utfordringer for oss som bor her, særlig for barnefamiliene.

De eksisterende boligene har ført til flere bekymringer og problemer. Vi har meldt ifra til både kommunen og politiet om episoder som tyverier og skremmende oppførsel uten at noe har blitt gjort. Når kommunen nå velger å utvide med flere boliger, på tross av våre advarsler og fortvilelse, opplever vi at de overkjører oss fullstendig uten dialog eller hensyn til vår trygghet. Dette skaper utrygghet blant barn, og vi ser ingen forsøk fra kommunen på å finne gode løsninger.

Politiet har bedt oss kontakte dem ved behov, noe mange av oss har gjort uten at det har hjulpet. I flere tilfeller har politiet ikke engang dukket opp. Dette er uakseptabelt, og det hjelper oss lite.

Den største bekymringen er hvordan barna våre allerede har blitt påvirket. Skaden er skjedd, og den er usynlig – frykten barna føler for å være ute og leke, eller våkne på nettene av skrik og brøl. Hvordan vil kommunen rette opp i dette?

Barna på Midtheilia blir jevnlig skremt av mennesker som løper nakne i gatene eller truer med vold. Flere av dem våkner midt på natten av skriking, eller blir redde når de ser fremmede kikke inn gjennom vinduene våre tidlig om morgenen. Dette er virkeligheten barna våre lever i.

I tillegg finner barna sprøyter og kanyler i gaten, mens vi ser åpenlyse narkotikaomsetninger i nærområdet. Dette er uholdbart i et nabolag med over 50 små barn. Barna våre skal ikke måtte leke under slike forhold, og vi som foreldre må konstant følge dem tett. Kristiansand kommune har tydeligvis glemt sitt ansvar for å ivareta barns psykiske helse, slik flere internasjonale konvensjoner krever.

Overvåkningskameraene ved boligene hjelper ikke oss barnefamilier, da det ikke er noen begrensning på hvor beboerne kan bevege seg. Tyverier av sykler, sparkesykler og andre eiendeler fortsetter, selv om vi har kameraer. Mange av disse hendelsene skjer nattestid, begått både av beboere og besøkende.

Vi har kontaktet flere politikere uten resultater. Nå retter vi oss til oppvekstutvalget og ber om deres syn på dette. Er det slik de mener barns oppvekst skal være, preget av frykt, stjålne eiendeler og sprøyter i gatene?

Det er vanskelig for oss å forklare barna hvorfor politiet stadig må rykke ut til rusboligene, hvorfor enkelte roper om drapstrusler, eller hvorfor en kvinne løper naken rundt og anklager politikere for å forgifte henne.

Vi forventer mer fra kommunen enn bare å bli bedt om å "ringe politiet". Situasjonen har allerede skadet barna våre. Flere barnefamilier vurderer nå å anmelde kommunen for den skade som er påført barna, samt for mangelen på tiltak. I stedet for å løse problemet, bygger kommunen flere boliger, noe vi mener er både uklokt og usympatisk.

Kommunen vet at den nye beboergruppen også vil inkludere ROP-pasienter, noe som vil medføre enda større utfordringer. Å kombinere rusboliger, nødboliger og ROP-boliger på ett og samme sted virker uansvarlig.

Vi vil også sende en henvendelse til Barneombudet og Statsforvalteren. Det er viktig å huske at å ta vare på de svakeste i samfunnet også gjelder barna våre, noe Kristiansand kommune ser ut til å ha glemt.