3 hours ago
1
Tradisjonen tro trillet mediene terningene over partiledernes innsats i debatten i Arendal mandag kveld.
Noen ble slaktet, andre skrytt opp i skyene.
Statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre ble kveldens store vinner, med et snitt på 5,2 hos de riksdekkende mediene TV 2 har sjekket: VG, Dagbladet, Nettavisen, Vårt Land og TV 2.
Frp-leder Sylvi Listhaugs ble belønnet med andreplass (4,8 i snitt), mens Høyre-leder Erna Solberg kapret tredjeplassen (4,2).
«Dårlig samvittighet»
Felles for disse tre, er at de har fått utdelt ganske like terninger fra mediene.
Men for Rødt-leder Marie Sneve Martinussen og MDG-leder Arild Hermstad spriker antall øyne på terningene kraftig.
Martinussen får utdelt alt fra en toer fra VG til en femmer av Nettavisen.
For Hermstad er gapet enda større – han får enere fra TV 2 og Vårt Land, men femmer av Dagbladet.
Kommentator Aslak Eriksrud er den som triller terningen for TV 2. Han påpeker at terningkastene er hans «subjektive og spontane mening om hvordan politikerne klarte seg».
Eriksrud gjentar også at han «kjenner på dårlig samvittighet over å gi dyktige politikere dårlige terningkast».
– Men de må ikke tas mer alvorlig enn de er. Terningkastene skaper debatt og engasjement landet over. Det er gøy at folk lar seg engasjere og diskutere hvem de mente gjorde det bra og hvorfor.
«Ikke vitenskap»
Men skal man tro to forskere behøver ikke Eriksrud ha så dårlig samvittighet for å slakte politikeres innsats.
Postdoktor i statsvitenskap Peter Egge Langsæther ved Universitetet i Oslo (UiO) har velgeratferd og valgforskning blant sine spesialfelt.
Han forklarer det store spriket for noen av terningkastene med at «det ikke er vitenskap, men mange ulike elementer som går inn i vurderingene».
– Hvis man ser på begrunnelsene for Hermstads karakter, som har størst sprik, ser vi at Dagbladet fokuserer på at han snakket om grønn omstilling og har et lengre tidsperspektiv, men TV 2 snakker om at det er for billig å ta opp gulroten fra innerlomma.
Om du ikke har sett debatten: Hermstad tok ut en gulrot fra innerlommen da han snakket om å gjøre det lettere for folk å leve miljøvennlig.
– Overser lave kast
Erik Knudsen er førsteamanuensis i medievitenskap ved Universitet i Bergen (UiB).
Han sier til TV 2 at medienes dekning av valget og debatter sjelden endrer velgernes oppfatning, men at de kan ha en forsterkende effekt på meninger man allerede har.
– Forskning på medievaner tyder på at folk foretrekker innhold de er enige i fremfor innhold de er uenige i. Hvis du heier på en kandidat som får et høyt terningkast, kan det gjøre deg enda tryggere på at du støtter den rette personen.
– Siden terningkastene ofte varierer mellom ulike medier, er det lett å legge mest merke til de som gir høyt terningkast til «din» kandidat – og overse de som gir lavt.
Han tror ikke medienes terningkast har veldig stor påvirkning på velgerne.
– Kunne vært avskaffet
Det tror heller ikke Langsæther ved UiO.
– Jeg tror det har ganske lite å si. Valgkampen som helhet har kanskje også mindre å si enn mange tror, sier han, og gir et eksempel:
– Vi vet at omtrent sju av ti pleier å stemme på partiet de tenkte da valgkampen begynte.
Han legger likevel til at valget er jevnt, så valgkampen kan for eksempel flytte partiet over eller under sperregrensa, som gjør at man kan ta de viktige utjevningsmandatene.
– Partilederdebattene er bare ett av mange elementer i valgkampen. Det er nok få velgere som bytter parti som følge av terningkastene.
– Kunne man like gjerne ha avskaffet terningkastene?
– De kunne like gjerne ha vært avskaffet – ikke at jeg er noen voldsom motstander, jeg tror bare at de ikke har så mye å si.
Kan vinne på det
Ifølge Knudsen kan de mindre partiene dra større nytte av gode terningkast enn de store partiene.
– Det kan gi dem mer synlighet. Det er jo en skjevhet i debattformatet, så hvis et mindre parti fremheves og får gode terningkast, kan det tenkes at det gir en positiv effekt på noen velgere.
Men både medieviter Knudsen ved UiB og Langsæther ved UiO er enige i at terningkastene særlig kan ha én viktig funksjon.
– Jeg tror det er mange som ikke ser debatten, men som får med seg terningkastene og får servert en subjektiv anmeldelse. Hvis dette bidrar til at den lite interesserte målgruppen får med seg litt av debatten, er det positivt, sier Kudsen.
– Ikke en kjempeopplyst debatt
Postdoktor Langsæther stemmer i:
– Man kan tenke seg at terningkastene både engasjerer og får flere til å få med seg debatten, men også at man flytter fokuset over på stil og retorikk, altså mer over på gulroten til Hermstad og bort fra løsninger.
– I den grad de skyver fokuset bort fra relevante ting, så kan de virke mot sin hensikt.
– Hva er din egen dom over debatten, hvilket terningkast gir du?
– Må jeg? spør Langsæther og ler.
– Nei, du må ikke, men det hadde vært morsomt …
– Jeg gir terningkast 4. Man får med seg noen viktige standpunkter til partiene, men jeg liker debatter hvor man har mer tid til å dykke ned i temaene, sier han, og presiserer:
– I disse debattene, hvor mange skal snakke og mange temaer skal dekkes, blir det litt heseblesende. Det er ikke så mye debatt og diskusjon, men politikerne henter frem sine talepunkter. Man gjentar for eksempel formuesskatten uansett spørsmål. Det er ikke en kjempeopplyst debatt.
Nå er den her:
English (US) ·