Sosialhjelpen øker kraftig – men Mariia fikk jobb

– Jeg ville komme meg ut i jobb så raskt som mulig, sier Mariia Chorna fra Ukraina.

Hun kom til Norge i 2023, og fikk raskt kontakt med Nav. Gjennom god oppfølging og praksis fikk hun plass hos regnskapsbedriften BDO i Egersund.

Nå har hun fått fast jobb som regnskapsmedarbeider.

– Jeg fikk god støtte og hjelp i starten, og det betydde mye, sier hun.

Målet hennes var alltid å klare seg selv.

Men ikke alle kommer seg like raskt i jobb som Chorna.

77.000 fikk sosialhjelp hver måned i fjor

I 2024 ble det utbetalt over 11,8 milliarder kroner i sosialhjelp. Det er en prisjustert økning på 18 prosent fra 2023.

I 2020 var summen 6,8 milliarder kroner.

I snitt fikk 77.000 personer sosialhjelp hver måned i 2024, en økning på nesten 10.000 fra året før.

Av alle mottakerne var:

• 42 prosent utenlandsfødte (utenom Ukraina)
• 35 prosent norskfødte
• 23 prosent ukrainske.

Ukrainske flyktninger står for om lag tre firedeler av veksten fra 2023 til 2024.

Tallene er hentet fra Navs sosialhjelpsrapport.

• Nav-sjef mener man må over 500.000 kroner i lønn for å sitte igjen med like mye penger som noen flyktninger får i Norge. Men han sier det ikke gjøres forksjell på folk.

Syvdobling i utgifter

I Sokndal kommune, med 3400 innbyggere, har utgiftene til sosialhjelp økt med nesten 700 prosent på fire år.

– Foreløpig er det under kontroll, men vi må følge nøye med. Vi vil ikke havne i en situasjon vi ikke klarer å håndtere, sier ordfører Bjørn-Inge Mydland (Sp)

Han understreker at det ikke handler om å legge skylden på flyktningene.

– Vi må gjøre alt vi kan for at de skal lykkes. Men da må også kommunen lykkes, sier han.

Målet sier han er at ingen skal ha sosialhjelp.

Sokndal har et felles bo- og arbeidsmarked med Eigersund kommune, der Mariia Chorna fra Ukraina nå jobber.

Mener flyktningene får for lite tid

Flyktningkonsulent Louise Marie Egeland i Sokndal hjelper flyktninger med å komme i jobb. Hun sier at motivasjonen er stor, men at mange møter store utfordringer.

– De fleste ønsker å bidra og klare seg selv. Men det er vanskelig hvis du ikke snakker godt nok norsk, eller mangler formell utdanning, sier hun.

Flyktninger fra Ukraina får som hovedregel ett år med introduksjonsprogram. Det mener Egeland er for lite for mange.

– Ett år er veldig kort tid for å lære seg norsk og kvalifisere seg for jobb. Når programmet er over, ender mange opp med sosialhjelp, sier hun.

• Før kunne det lønne seg for kommuner å ta imot flyktninger. I dag er ikke det tilfellet.

Frp mener det blir for dyrt for kommunene

1.-kandidat i Rogaland Frp, Kristoffer Sivertsen, mener kommunene nå er i ferd med å knekke under presset.

– Vi ser at kommunene ikke lenger klarer å håndtere kostnadene, sier Sivertsen som til høsten blir stortingsrepresentant.

Politikeren mener løsningen er todelt:

– For det første må flere i arbeid. Men vi må også kunne stille krav om at flyktninger som ønsker å flytte til en ny kommune etter introduksjonsprogrammet, må kunne forsørge seg selv. Kommunene har rett og slett ikke råd til mer, sier han.

Han er også kritisk til hvor mye folk får i sosialhjelp.

– Når ytelsene er såpass gode at det i flere tilfeller ikke lønner seg å jobbe, mister vi motivasjon og muligheten til å integrere, sier Sivertsen.

– Vil ikke disse kravene oppleves lite velkomne for flyktninger?

– Jeg er uenig. Norge skal stille opp for folk i nød, men vi må også stille krav og lykkes med å integrere folk, svarer han.

Regjeringen har styrket satsingen

Statssekretær Kjetil Vevle (Ap) mener FrPs forslag går for langt.

– Sosialhjelp skal være en midlertidig ordning. Det skal alltid lønne seg å jobbe, sier Vevle.

Han sier regjeringen i år har styrket innsatsen med nesten 770 millioner kroner til aktive tiltak for å få folk ut i jobb.

Regjeringen har også gjort grep for å hindre at kommuner blir stående alene med regningen når flyktninger flytter etter introduksjonsprogrammet.

– Kommunene får støtte fra staten i fem år etter bosetting. Dersom flyktninger flytter til en ny kommune uten avtale, og søker sosialhjelp, kan de vises tilbake til kommunen de først ble bosatt i, sier Vevle.

Denne støtten kalles integreringstilskuddet. Dekningsgraden på dette var 90,4 prosent i fjor. Det betyr at kommunene i Norge er underfinansiert.

Tror alle ukrainere prøver å få jobb

Regnskapsfører Chorna fra Ukraina skryter av Nav for hvordan de har møtt og hjulpet henne.

– Selvfølgelig er det en styrke i begynnelsen å få penger. Da kunne jeg lære meg språket og få hjelp med utgifter, sier hun.

Chorna vet om mange ukrainere som ikke har fått seg jobb. Hun roser den nye arbeidsplassen sin, og uttrykker stor takknemlighet til at de ville satse på en fra Ukraina.

– Jeg tror alle ukrainere prøver å få seg en jobb. Jeg håper alle kan få den jobben de ønsker, sier Chorna.

• Det har aldri vært flere uføre i Norge. Det internasjonale pengefondet mener Norge må endre trygdesystemet for å snu trenden.