Barn som vokser opp med foreldre som har alkoholproblemer kan oppleve vanskelige og belastende situasjoner direkte knyttet til alkoholbruken.
De kan for eksempel bli utsatt for vold eller andre former for mishandling.
Negative opplevelser i barndommen kan også føre til mer subtile begrensninger som viser seg over tid og påvirker livet som voksen.
Bäckman og Nilsson undersøkte sammenhenger mellom risikofaktorer gjennom livet og sosial ekskludering. De fant at barns muligheter i livet varierer betydelig. Sosiale problemer og mangel på ressurser i familien øker risikoen for å bli sosialt ekskludert senere. Disse langtidseffektene oppsto ikke direkte fra barndomsopplevelser, men utviklet seg gjennom ulike erfaringer i ungdomstiden og voksenlivet.
Barn av foreldre med alkoholproblemer kan møte utfordringer som bygger seg opp over tid. Dette kan føre til svakere sosiale forbindelser som voksne. Forskning peker på flere faktorer som kan begrense barns muligheter til å danne sosiale bånd og delta i sosialt liv utenfor hjemmet.
Dette inkluderer å ta ansvar for husholdningsarbeid, omsorg for yngre søsken eller foreldre, økonomiske problemer, et uforutsigbart hjemmemiljø som gjør det vanskelig å invitere venner hjem, stigma, hyppige flyttinger og mer.
En annen belastning for barn som vokser opp med foreldres alkoholbruk kan være manglende støtte fra voksne. Disse barna mangler oftere enn andre en trygg voksen de kan henvende seg til når de har problemer. Dette betyr at de ofte må takle livets utfordringer på egen hånd. I en ny studie ville vi undersøke om tilgang til en trygg voksen i barndommen kunne gjøre forskjell for sosiale forbindelser i voksenlivet.
Vi analyserte svar fra 23.714 voksne som deltok i Folkehelseundersøkelsen i Agder i 2019. Vi fant at personer som opplevde foreldres alkoholproblemer, men hadde tilgang til en trygg voksen, hadde større risiko for dårlige sosiale forbindelser som voksne, sammenlignet med de som ikke opplevde alkoholproblemer hjemme. Risikoen var imidlertid enda større for dem som også manglet tilgang til en trygg voksen, særlig når det gjaldt følelsen av isolasjon og ekskludering senere i livet.
Studien beskrev ikke konkret hva disse trygge voksne bidro med. Men hvis vi kombinerer våre funn med tidligere forskning, foreslår vi at fagfolk, beslutningstakere og forskere bør fokusere på muligheter for å tilrettelegge sosial støtte. Denne støtten bør ikke bare være emosjonell, men også praktisk i hverdagen.
Som tanter, lærere, naboer og fotballtrenere har vi alle muligheter til å gjøre livet bedre for barn som vokser opp med foreldres alkoholproblemer. Noen ganger kan små ting ha stor og varig betydning.
Først publisert på bloggen til Institute of Alcohol Studies