Debatten om sluttspill og premiering i barneidretten er igjen i vinden, særlig etter kritikken fra Det Norske Fotball Forbund (NFF) mot KRS Speedfotball.
NFF frykter at sluttspill kan føre til et skadelig resultatorientert miljø med selektering av barn, noe som ifølge dem vil kunne fjerne fokus fra mestring og lek. Åtte lokale fotballklubber i Kristiansand deler denne bekymringen. Men er det ikke mulig å se på dette fra en annen vinkel?
Mihaly Csikszentmihalyi, kjent for sin teori om "flow", peker på at utfordringer som matcher individers ferdighetsnivå kan fremme mestring og engasjement. I et sluttspill møter barn jevnbyrdige motstandere, noe som kan skape en optimal læringssituasjon der de blir dypt engasjert og opplever fremgang. Dette kan styrke deres selvtillit og evne til å møte utfordringer både på og utenfor banen.
I mitt arbeid med barn i skolen har jeg erfart at det å tape kan ha en verdifull pedagogisk verdi. Barn som lærer å håndtere nederlag, utvikler motstandskraft og bedre emosjonell regulering. Dette er kritiske ferdigheter som hjelper dem å håndtere livets motganger. I stedet for å beskytte barn fra tap, bør vi forberede dem på hvordan de kan vokse gjennom slike erfaringer.
Å lære barn å tape kan faktisk redusere slike konflikter.
Mange skoler bruker betydelig tid på å løse konflikter som oppstår når barn strever med motgang. I friminuttene teller barna ofte mål og er fullt klar over stillingen i sine spontane fotballkamper, men mange sliter med å håndtere nederlag. Å lære barn å tape kan faktisk redusere slike konflikter. Før skolestart i første klasse oppfordres foreldre til å engasjere seg i spill hvor barna kan erfare både seier og tap, noe som kan gi dem et sunnere forhold til konkurranse og samarbeid.
Differensiering av lekser og tilpasning av faglig innhold er allerede normalt i skolene for å sikre at alle barn opplever både utfordring og mestring. Dette skjer uten at det nødvendigvis fører til et resultatfokus. Barnene jobber ofte sammen om fellesprosjekter der de bruker hverandres styrker og svakheter. På samme måte kan idretten gi barn en mulighet til å styrke sin sosiale kompetanse og personlige utvikling ved å lære å håndtere både medgang og motgang.
Ifølge rammeplanen for barnehager skal institusjonene fremme sosial kompetanse og personlig utvikling. Å spille spill hvor det er mulighet for å tape, gir barna en trygg arena for å øve på disse ferdighetene. Dette bidrar til å bygge en robust karakter som er viktig når de senere møter utfordringer i livet.
Som Jesper Mathisen har påpekt, finnes det nasjonale arenaer, som "Norske Talenter" og "MGP Junior", hvor barn kan delta uavhengig av alder og oppleve konkurranse på et nasjonalt nivå. Slike arrangementer blir ofte sett på som inspirerende, og kulturskolene i Norge ser ut til å støtte disse initiativene uten kritikk – Talent Sør har Ung Klassisk, som er en talentkonkurranse hvor åtte åringer kan delta. Dette tyder på at konkurranse kan være konstruktivt, også for barn og unge
I stedet for å unngå sluttspill og premiering, bør NFF og klubbene arbeide med holdningsarbeid blant trenere og foresatte for å sikre at idretten forblir inkluderende og fokusert på utvikling. Sluttspill og premiering kan gjøres til en positiv opplevelse dersom klubbene, trenerne og de foresatte fortsatt fremmer NFFs retningslinjer og verdier om mestring og lek. Når disse prinsippene er i fokus, kan barna oppleve mestring og læring i trygge, men utfordrende omgivelser. Dette kan gi dem de nødvendige verktøyene for å vokse som individer, ved å styrke deres selvtillit, sosiale kompetanse og evne til å håndtere både suksess og motgang. La oss gi barna denne muligheten ved å sikre at konkurranse skjer på en måte som fremmer inkludering og helhetlig utvikling.