Solberg: Høy innvandring kan ikke fortsette

6 hours ago 6

Kortversjonen

Høyre-leder Erna Solberg varsler strengere innvandringspolitikk ved regjeringsskifte.
De vil utrede asylsentre i tredjeland og skjerpe vilkår for familiegjenforening.
Høyre ønsker å unngå høye innvandrerandeler i utsatte områder i Norge.

– Norge har de siste 20 årene hatt en relativt høy innvandring som ikke kan fortsette. De neste 20 årene kan ikke bli en kopi av de siste 20 årene, sier Høyre-leder Erna Solberg.

Hun sier at de frykter en ny flyktningbølge og at den vil ramme Norge spesielt hardt, fordi det i mange miljøer er en opplevelse av at det er lett og lukrativt å komme til Norge.

– Vi advarer mot at Norge blir et annerledesland, fordi vi har høyere ytelser og mer liberal innvandringspolitikk enn våre naboland.

Vi møter henne og partiets justispolitiske talsperson Mari Holm Lønseth.

– Dere vil gjøre det mindre attraktivt for flyktninger å søke seg til Norge?

– Vi må være forberedt på at flyktningstrømmen over Middelhavet kan øke kraftig i årene som kommer, i tillegg til ukrainere. I fjor var det over en million som kom og søkte asyl til Europa, sier Lønseth.

– I løpet av vårt århundre kommer det til å bli 2,5 milliarder mennesker som bor i Afrika, sier Solberg.

I 2022 var det 1,4 milliarder afrikanere.

Hun sier at med de temperaturøkningene som skjer på kloden, så er det grunn til å frykte en flyktningbølge fra Afrika og Asia, nordover til Europa, hvor det er kjøligere.

– Presset på grensene også mot Norge kan komme til å øke kraftig, advarer hun.

De to offentliggjør programkomiteens innstillinger til innstramminger på innvandringsfeltet, foran landsmøtet i Høyre til våren:

Det er 12 hovedpunkter, hvor noen av de viktigste ser slik ut:

Utrede et system med asylsentre i 3. land hvor Norge betaler for omplassering av asylsøkere til trygge tredjeland.
Strengere vilkår for familiegjenforening, ved å skjerpe forsørgerkravet og forsterket krav om norskopplæring.
Ikke bosette flyktninger i områder med levekårsutfordringer eller en innvandrerandel over 25 prosent.
Krav om å delta i norskopplæring eller kvalifiseringsprogram om man har redusert pris i SFO/barnehage og ikke er i jobb.
Innføre aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottagere, i første omgang til dem under 40 år.

Se alle punktene her:

Strengere vilkår for å få familiegjenforening (skjerpe forsørgerkravet for flyktninger som søker familiegjenforening og krav til å lære seg norsk for de som blir gjenforent, etter dansk modell).
Strengere vilkår for å få permanent oppholdstillatelse (selvforsørgelse gjennom arbeidsdeltagelse i 4 år, ikke gjeldskrav mot seg, ikke tvil om identitet).
Strengere krav for å få statsborgerskap (strengere språkkrav, ikke gjeldskrav mot seg, ikke tvil om identitet).
Holde antallet kvoteflyktninger lavt i årene fremover og se antallet kvoteflyktninger i sammenheng med asylankomstene.
Returnere asylsøkere som har vært i andre trygge land før de kom til Norge, dersom det er mulig.
Utrede et system hvor Norge gir beskyttelse til personer med beskyttelsesbehov ved å betale for omplassering til trygge tredjeland.
Som hovedregel kun gi midlertidig opphold og forvente tilbakeføring til områder personer har flyktet fra, når dette blir trygt.
Styrke returarbeidet, herunder arbeide aktivt for å inngå flere returavtaler for å sikre effektiv retur av personer uten oppholdstillatelse.
Gjennomgå regelverk og praksis knyttet til tilbakekall av oppholdstillatelser med mål om at flere straffbare handlinger skal føre til utvisning.
Ikke bosette flere flyktninger i områder med levekårsutfordringer eller en innvandrerandel over 25 prosent.
Knytte aktivitetsplikt og krav om norskopplæring til flere ikke-universelle ytelser, som for eksempel bostøtte), og innføre aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottagere, i første omgang til dem under 40 år.
Krav om å delta i norskopplæring eller kvalifiseringsprogram om man har redusert pris i SFO/barnehage og ikke er i jobb.

– Det norske samfunnet og kommunenes kapasitet til å integrere innvandrere er begrenset, og vi ser dessverre at integreringen har sviktet på flere områder. Jeg er bekymret for hva det gjør med tilliten i samfunnet vårt, sier Høyre-lederen.

Hun sier at grensen er nær ved å være nådd.

– Vi har tatt imot veldig mange ukrainere, nesten 100.000. Det har vært nødvendig, og vi er glade for å kunne hjelpe flyktninger fra et land i Europa som kjemper mot Putins terror. Men nå er det store utfordringer i kommunesektoren, med boliger og økonomisk, sier hun og utdyper:

– Vårt integreringsapparat er strukket til det lengste i solidaritet med Ukraina, men vi nærmer oss en grense for hva som er forsvarlig. Vi kan ikke ta imot flere enn vi klarer å integrere i samfunnet vårt. Derfor foreslår vi å ta grep, sier Solberg.

– Vil dere stanse ukrainere også?

– Ukrainerne er en særlig forpliktelse, hvor flyktninger derfra skal ha midlertidig opphold. Det er et land i våre nærområder som opplever et grusomt overgrep fra et naboland, som også er Norges naboland.

– Mange vil tenke at det viktigste motivet for disse innstrammingene er for å demme opp for Frp?

– Nei. Over lang tid har vår politikk på dette feltet vært mye likere enn det folk får med seg. Dette er et område der Høyre og Frp langt på vei står sammen, men retorikken har vært litt heftigere fra dem.

– Det kan se ut som om det er Sylvi Listhaug som har sittet i programkomiteen deres?

– Nei. Dette er Høyre-politikk, og vi har også en helhetlig integreringspolitikk, sier Solberg.

Vil strupe strømmen via 3. land

De vil utrede muligheten for at asylsøkere til Norge skal få behandlet sin søknad i et såkalt 3. land. Hvis de innvilges opphold, skal det skje i 3. landet, etter en avtale med Norge hvor Norge betaler for det.

– Hvordan skal det konkret skje?

– Vi er åpne for det, men det skal være i henhold til menneskerettighetene. Det betyr at de som har rett på asyl skal få det. Men vi må ha avtale med et land. Fordelen med en slik løsning er at de som ikke har rett til asyl, de vil ikke komme til og forbli i Norge som ulovlige innvandrere, som er en utfordring både for samfunnet og for den enkelte, sier Solberg.

Hun legger til:

– Det kan være at en del vil la være å komme til Norge, fordi veien for å få asyl blir vanskeligere. Økonomisk støtte til oppbygging i nærområdene vil være langt mer effektiv hjelp for mange flere, enn å bare øke antallet flyktninger til Norge.

Les om Frps forslag om dette her.

Her er mer fakta fra Høyres programarbeid:

De siste ti årene er det over 118 000 som familieinnvandret til Norge. Av disse kom over 90 000 fra Afrika og Asia. De tre største enkeltlandene er Syria, India og Eritrea.
Familieinnvandringen til Norge er nå høyere enn før pandemien, og på det høyeste nivået siden midten av 2010-tallet. I 2023 var det en sterk økning i familieinnvandringen fra Syria: Høyest familieinnvandring siden midten av 2010-tallet – SSB.
Blant innvandrere er det en lavere andel i jobb enn i befolkningen ellers: 68 mot 80 prosent i 2023. Innvandrere fra henholdsvis Ukraina, Syria og Somalia har lavest andel i jobb, der innvandrere med disse tre landbakgrunnene har under 50 prosent andel norskbosatte i jobb.
Av de som er i jobb har også en lavere andel av innvandrerne heltidsjobb. Innvandrere fra Syria, Eritrea og Somalia har lavest andel av de sysselsatte som jobber helhet. Av innvandrere som er i jobb fra disse tre landbakgrunnene, jobber under 60 prosent heltid.
Antallet asylsøknader til EU, Norge og Sveits har økt de siste årene. I 2023 søkte i overkant av en million personer asyl i EU-området, som var et høyeste årlige antall søknader siden flyktningkrisen 2015/2016. Søknadene til EU har holdt seg på et stabilt nivå gjennom 2024, men økte noe mot slutten av året: Latest Asylum Trends European Union Agency for Asylum.
Det var 4966 personer som søkte asyl i Norge i 2024. Det er på et stabilt nivå, og innenfor UDIs anslag: Asylsøknader etter statsborgerskap og måned (2024) – UDI

De to Høyre-toppene peker også på et integreringsetterslep i Norge.

– Innvandrergrupper er overrepresentert i arbeidsledighetsstatistikken og kriminalitetsstatistikken. De er bekymret for en utvikling hvor skillet mellom innvandrere og norskfødte blir større, og mener integreringen må bli bedre.

– Kan bli fatale

De viser blant annet til en SSB-undersøkelse bestilt av Frp, som viser at innvandrere fra noen land har ekstremt mye høyere kriminalitetshyppighet enn andre.

– Jeg tror mye dreier seg om hvorvidt foreldrene er inkludert i vårt samfunn; om barna får rollemodeller som ikke er en aktiv del av vårt samfunn; hvor far er lite til stede, mor ikke prater norsk, ikke jobber og lever på sosiale ytelser. Resultatene av dette kan bli fatale, sier Solberg.

– Innvandrere som skal bosettes skal ikke bosettes i områder med mer enn 25 prosent innvandrerbakgrunn?

– Det er fordi vi mener det ikke er bra for muligheten til å bli godt integrert i det norske samfunnet, sier Lønseth.

Read Entire Article