Snek seg i hoppbakken mot legenes vilje

Jørgen Graabak har mistet så mye trening at han ikke så noen annen utvei enn å snike seg opp i hoppbakken.

Jørgen Graabak er endelig erklært 100 prosent frisk. Foto: Terje Svaan

– Jeg snek meg oppi bakken litt før de ønska seg, men det var på egen risiko, sier Jørgen Graabak til Adresseavisen.

Han har nettopp gjennomført ei hoppøkt i den lille VM-bakken i Granåsen. En vår og sommer med nesten sammenhengende skadetrøbbel gjør at sesongstarten i november kommer veldig brått på. Graabak kjenner på at han har knapt med tid på å komme i VM-form.

Denne uka terpet Jørgen Graabak på tekniske detaljer i hoppbakken. Foto: Terje Svaan

– Men hvorfor hoppet du før du var erklært frisk?

– Det var en fare for at hvis jeg falt, så hadde jeg stor sjanse for å slå opp kragebeinet. Men samtidig var det sånn at hvis jeg ventet til jeg virkelig ble 100 prosent frisk, så ville jeg ha alt for kort tid. Da er jeg sjanseløs. Så det var en risikovurdering, og jeg skjønte at det var riktig beslutning uavhengig av utfallet, egentlig, sier han om å hoppe før legene friskmeldte ham.

Og det gikk bra.

– Nå har jeg fått grønt lys fra de på sykehuset. Nå er jeg faktisk 100 prosent frisk, sier Jørgen Graabak til Adresseavisen.

Jørgen Graabak forventer ikke at han er storform når sesongen starter i november. Foto: Terje Svaan

– Is i magen

Han har fire OL-gull, men står foran det han beskriver som karrierens høydepunkt, VM på hjemmebane. Men en oppladning av det svært kronglete slaget gjør at han ikke har noen forhåpninger om toppform i november.

– Min sesong starter egentlig i februar, mars. Jeg må ha litt is i magen når november kommer tidlig, sier Graabak.

Jan Schmid ser at Jørgen Graabak hopper ustabilt, men mener 33-åringen ikke må tro at han har det travelt før VM. Foto: Terje Svaan

Landslagstrener Jan Schmid beskriver Graabaks situasjon slik:

– Jørgen har jo hoppa veldig lite. Han er ustabil fortsatt, men han er på en måte i juni, nå han.

– Har han det travelt?

– Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror det eneste som kan ødelegge for ham, er hvis han begynner å tro at han har det travelt. Nå må han få utnyttet de hoppene han får, sier Schmid.

Så hva skjedde, egentlig, med Graabak etter at fjorårsesongen ble avsluttet?

– Det begynte med en albue og en arm. Jeg brøt av albuespissen, rett og slett, og det tok et par måneder å bli bra. Så var jeg bra i ei uke, før jeg ødela kragebeinet. Da jeg kom tilbake derfra, røyk et ribbein. Jeg har holdt på med Paracet siden 29.4, sier Graabak.

– Det er ikke noen ideell situasjon, men samtidig så får jeg brukt alt jeg har av erfaring og kunnskap. Du får brukt hodet godt, så jeg får ta det som en utfordring, sier 33- åringen som jakter sitt første individuelle VM-gull i Granåsen i vinter.

Intervall med Klæbo

Under hoppøkta tidligere denne uka, var Graabak en av de som utnyttet tida i bakken maks. Mens landslagskollega og verdenscupener Jarl Magnus Riiber ga seg etter noen få hopp, studerte Graabak sine hopp nøye på telefonen før han tok heisen til den ble stoppet klokka 1130.

– Planen var å jobbe med tekniske ting i tilløpet. Det gikk egentlig fint, sier Graabak.

Før han går til stolheisen for å sette utfor på nytt, studerer Jørgen Graabak det forrige hoppet sitt. Foto: Terje Svaan

Samtidig svinger prestasjonen.

– Det er små marginer. Jeg må bare jobbe hardt. Det er VM som er målet, og det er ennå seks måneder til, sier han og legger til:

– For noen dager siden gikk jeg intervall i løypene her sammen med Emil Iversen og Johannes Høsflot Klæbo. I dag hopper jeg med Ryoyu Kobayashi. Når vi henger bra med, så sier det litt om nivået. Det er veldig kult å være med å få matching av spesialistene.

Det japanske hopplandslaget med Ryoyu Kobayashi i spissen trente samtidig med Jørgen Graabak og kombinertlandslaget i VM-bakkene denne uka. Foto: Terje Svaan

Og av og til dukker det opp bilder i hodet av VM-stemningen som venter i vinter.

– Det er klart man blir motivert av å tenke på det. Jeg har vært heldig og har med meg mange artige minner fra idretten allerede. Men emosjonelt sett, så er VM i Granåsen kanskje det største jeg kommer til å oppleve. For meg personlig er det det største, sier Graabak.